Vekslingsautomatene veksler valuta begge veier. Tilgjengelig valuta bestemmes av reisemønstre og avganger fra Flesland.

– Dette er fremtidens valutahåndtering. Vi gjør det enklere for de reisende å veksle valuta, og tilbyr valuta der kundene trenger det. De aller fleste bankkontorer har ikke lenger kontant – eller valutahåndtering i kassen. I minibankene får man kun penger ut, og valutautvalget er ofte begrenset. Flyplasser er derimot et naturlig sted å veksle valuta, sier regionsjef i Nordea Vest, Dagfinn Neteland.

Med de nye valutaautomatene fra Nordea får reisende gjort unna all vekslingen på flyplassen. Det er enkelt å kjøpe valuta på vei ut av landet, og veksle tilbake til norske kroner når man kommer hjem. For det store antallet turister som ankommer Norge via Flesland blir det dessuten enkelt å kvitte seg med norsk restvaluta før retur til hjemlandet. Automatene vil være i drift hele døgnet i motsetning til betjente konsepter som til nå har vært vanlig på flyplasser i Norge.

Bankverter og valutatilpasning
Med 5,8 millioner reisende i året er Flesland landets nest største flyplass. Bare i sommerperioden mai til august vil over 2,1 millioner reisende være innom flyplassen. Siden konseptet er helt nytt, vil Nordea ha bankverter til stede for å hjelpe de reisende ved valutaautomatene.

Tilbudet av valuta vil til enhver tid følge reisemønsteret. Det vil si at valutasortene og -mengden som tilbys, vil være tilpasset de destinasjonene man kan nå fra flyplassen.

– Vi har 11 automater på flyplassen med alle relevante valutaer for direkteflyvninger fra Flesland. Med bankverter på plass er dette landsdelens beste valutavekslingstilbud og et utstillingsvindu for fremtidens kontanthåndtering, forteller Neteland.

Lån i forbindelse med et generasjonsskifte
Det er usikkert hva som vil skje med arveavgiften i årene fremover. På sikt er det mulig at arveavgiften reduseres eller faller helt bort slik vi har sett det i Sverige. Ved overføring av fast eiendom til barna i forbindelse med et generasjonsskifte, kan det derfor være smart å strukturere overføringen som et gavesalg slik at det ikke påløper arveavgift. I så fall gis en del av eiendommen som gave innen rammen av fribeløpene og foreldrene yter en kreditt til barna for den resterende verdien av eiendommen som selges til barna. Hvis fribeløpene senere skulle øke eller arveavgiften falle bort, vil lånet til barna kunne ettergis.

Det samme kan være aktuelt ved overføring av ikke-børsnoterte aksjer til barna som forskudd på arv. Disse vil kunne selges til barna til 60 % av skattemessig formuesverdi uten at det utløser arveavgift. Imidlertid vil et gavesalg kunne lede til gevinstbeskatning av selger i motsetning til en ren gave som ikke ansees som en skattemessig realisasjon.

Olav S. Platou

Hva krever skattemyndighetene?
Utgangspunktet er at hvis foreldrene gir et rentefritt lån til barna, vil rentefriheten være en arveavgiftspliktig gave. Det er imidlertid mulig å unngå arveavgift hvis det opprettes en låneavtale som oppfyller visse vilkår. Lånet må i så fall renteberegnes og renten må ikke være lavere enn normrenten som gjelder for beskatning av rimelige lån i arbeidsforhold. Denne normrenten fastsettes av skattemyndighetene for to måneder av gangen og er p.t. 2,25 prosent. Hvis låneavtalen refererer til normrenten, vil lånet ikke ha noe gaveelement som kan medføre arveavgift.

Videre kan foreldrene som hovedregel ettergi renter på lånet opp til 0,5 G (1 G er folketrygdens grunnbeløp som p.t. er kr. 79.216) fra hver av foreldrene uten at ettergivelsen anses som en avgiftspliktig gave for barna. En slik ettergivelse av renter skal ikke meldes til skattekontoret, og kun opplyses om i mottakers selvangivelse hvis det samlede beløpet overstiger kr. 100.000 årlig.

For at et lån skal aksepteres av skattemyndighetene, må lånet være reelt. Skattemyndighetene har nå en mer restriktiv vurdering av om låneforhold innen familien er reelle. Skattekontoret kan be om dokumentasjon av låneavtalen, og vil gjøre en konkret vurdering hvor en rekke forhold tillegges vekt. Blant annet har det betydning om lånet er ført i begge parters selvangivelser og om lånet er pantesikret. Videre vil skattemyndighetene vurdere om låntaker har mulighet til å betjene lånet og om det er avtalt at det skal betales renter og avdrag. Det er viktig at långiver i låneavtalen ikke har forpliktet seg til å ettergi hele eller deler av lånet, for eksempel 0,5 G årlig.

Hvis lånerentene ettergis helt eller delvis, behøver ikke långiver og låntager føre de ettergitte rentene i sine selvangivelser. Vi anbefaler ofte at forfallstidspunktet for betaling av rentene settes til 31.12 hvert år og dermed vil fradragsretten for låntager være knyttet til påløpte og betalte renter for hele inntektsåret med fradrag for en eventuell ettergivelse av rentene. Långiver må imidlertid inntektsføre påløpte renter på sin selvangivelse med fradrag for de rentene som eventuelt er ettergitt. Utestående restgjeld kan låntager føre som fradrag i skattepliktig formue, og långiver må føre en tilsvarende fordring i sin selvangivelse.

Selskapene er, sammenlignet med mange stater, velkonsoliderte og mye tyder på et lavere antall konkurser globalt det neste året. High Yield-obligasjoner tilbyr en meget attraktiv løpende rente relativt til norske statsobligasjoner, og derfor anbefaler vi maksimal undervekt i statsobligasjoner, og nær maksimal overvekt i globale High Yield-obligasjoner.

Verdensøkonomien beveger seg fremover i sakte tempo, og selv om vekstutsiktene er svake, er de likevel gode nok til at selskapene fortsatt kan øke inntjeningen og styrke sin finansielle situasjon. Med lav inflasjon og lave renter betyr det at selskapene har optimale forutsetninger for å klare seg godt. Det siste rentefallet vi fikk gjennom mars og april har gjort det enda vanskeligere for investorer å finne attraktive investeringer på rentesiden. Renten på norske statsobligasjoner kan i mange tilfeller ikke veie opp for inflasjonen, og følgelig er det med på å presse investorer over i selskapsobligasjoner og obligasjoner fra høyrenteland (Emerging Markets-obligasjoner). Globalt har det vært en fenomenal etterspørsel fra investorer etter de minst kredittverdige selskapsobligasjonene (High Yield) i årets første fire måneder.

Selskapene har benyttet denne etterspørselen til å sikre seg lang finansiering for å bli mindre sårbare dersom kredittmarkedene igjen skulle fryse til, slik vi har sett ved flere anledninger de siste årene. Den massive etterspørselen har også gjort at verdsettelsen av disse obligasjonene absolutt sett ikke er like attraktiv som den var, men relativt til statsobligasjoner er den fremdeles meget attraktiv.

Med en rentedifferanse på ca. 5,5%-poeng er det allerede priset inne mange konkurser og dårlige nyheter. De siste tallene, spesielt fra den amerikanske økonomien, tyder på at konkursraten ikke blir så høy som tidligere ventet. Som det fremkommer av grafen under ventes det nå en konkursrate på mellom 2% og 3% det neste året , som er betraktelig lavere enn snittet.

Kilde: Thomson Reuters/IS&A

I motsetning til mange stater i den vestlige verden, som gjennom de siste årene har fått nedjustert sin kredittverdighet, så har kredittkvaliteten på mange selskapsobligasjoner blitt oppgradert. Det siste året har flere selskaper blitt oppgradert fra High Yield til Investment Grade enn motsatt. Siste eksempelet er bilprodusenten Ford, som etter å ha vært et High Yield-selskap i syv år, nå er blitt oppgradert til Investment Grade. Det er et godt eksempel på at selskaper globalt har benyttet kriseårene på å ikke bare bli mer produktive, men også på å betale ned gjeld slik at de nå fremstår som sunnere enn før krisen.

Det vi holder spesielt godt øye med når det gjelder High Yield-obligasjoner er for det første at den massive interessen for aktivaklassen ikke er entydig positivt. Dersom vekstbildet forverres eller at gjeldskrisen i Europa blusser opp igjen, vil det gjøre at risikovilligheten blant investorene faller, og dette igjen rammer High Yield-segmentet negativt som det mest risikable segmentet innenfor rentemarkedet. For øyeblikket ser vi ikke tegn til at dette skal skje, men det er en risiko som ikke skal overses. Et annet element som er viktig å følge med på er om selskapene begynner å øke gjelden igjen for å tilgodese aksjonærene. Dette kan være positivt for aksjeavkastningen, men for obligasjonseierne vil det være negativt og ofte sett på som at markedet er i ferd med å bli overopphetet. Dette er det heldigvis heller ingen tegn til for øyeblikket. Derfor er vi komfortable med å ha en maksimal overvekt på selskapsobligasjoner, og en klar favoritt i High Yield-obligasjoner.

Ole Morten Nafstad
Senior Strateg i Nordea

Christian Clausen i midten

I talen sin snakket Christian Clausen om hvordan økonomien i verden har utviklet seg siden han ringte med bjellen forrige gang i desember 2010.

– Mange land har fortsatt gjeldsproblemer, global vekst er prioritert, og de økonomiske beslutningene i Aten påvirker fortsatt markedene. Situasjonen i dag er mer stabil, men faren er ennå ikke over, sa Christian Clausen.

Situasjonen for amerikanske og europeiske banker har endret seg dramatisk på grunn av de nye kapitalreglene som skal forhindre finanskriser i fremtiden.

– Bankene står overfor store utfordringer i tiden fremover. Vi går gjennom kostnadene våre og hvordan vi kan arbeide mer kapitaleffektivt for at de nye reglene ikke skal påvirke kundene våre negativt.

Til tross for de nye markedsforutsetningene står Nordea stabilt i dag på grunn av et stort fokus på kundene gjennom finanskrisen.

– Nordea er i dag den markedsledende banken for de største bedriftene i Norden, og antall personkunder har økt med 40 prosent siden 2010, sa Christian Clausen.

Uroen i de finansielle markedene som startet i mars fortsatte også gjennom april, og de aller fleste aksjeregioner ga negativ avkastning for en norsk investor. Investorene drives mellom svakere makroøkonomisk bilde i USA, Europa og Emerging Markets og en ny opptrapping av eurokrisen på den ene siden, og en knallsterk rapporteringssesong (red.: selskapenes offentliggjøring av regnskapstall) i USA på den andre siden. Etter kraftige nedrevideringer har inntjeningsestimatene for flere regioner nå flatet ut, og sågar steget. Aksjer fremstår som svært attraktivt relativt til renter. Absolutt sett er det ikke mer enn nøytral verdsettelse.

Fortsatt nøytralvekt
Det er knyttet et stort spørsmålstegn til den videre økonomiske veksten, og dette gjør at inntjeningsbildet, og dermed også verdsettelsen, fremdeles er usikker. Selv om vi mener det er gode grunner til at risikable aktiva (red.: aksjer og selskaps obligasjoner) vil kunne stige videre, om enn med en lavere takt enn hva vi så tidligere i år, så mener vi at situasjonen fremdeles er svært uforutsigbar og beholder nøytralvekten mellom aksjer og renter, undervekter lange renter og overvekter korte renter.

Venter svingninger
Allerede første uken i mai får vi sentrale makrodata fra USA og Kina, som i verste fall kan signalisere at den økonomiske veksten igjen beveger seg i svakere retning, samt viktige valg i Hellas og Frankrike. Slår disse hendelsene ut på en fordelaktig måte, kan det sammen med en sterk rapporteringssesong i USA løfte risikable aktiva videre, og visa versa. Dette er med på å illustrere den lave visibiliteten som fortsatt preger markedet, selv om vi har tatt mange og viktige skritt bort fra situasjonen vi hadde i fjor høst.

Aksjeinvestorer mest positiveEurokrisen blusset opp igjen allerede i april og vil trolig være av og på i lang tid fremover. Nå er det Spania som er i fokus men med den betydelige usikkerheten som råder i Europa er det bare å venne oss til en situasjon med høy volatilitet (red.: store kurssvingninger) og hurtig skiftende fokus. Det som har skjedd i markedet siste 6 måneder har blitt tolket vidt forskjellig om vi ser på aksjemarkedet og rentemarkedet. Aksjeinvestorer har priset inn flere positive faktorer enn obligasjonsinvestorene, mest sannsynlig på grunn av stimuli-tiltak fra sentralbankene og den avtagende halerisikoen.

Obligasjonsinvestorene har lagt til grunn at den økonomiske veksten forblir lav og skjør i enda lang tid og etterspurt trygghet, og har gjennom det holdt lange renter lave. Om dette avviket, som vi også kan se av grafen under, opprettholdes er uvisst, men vi tror det så lenge sentralbankene fortsetter å holde etterspørselen høy i alle aktiva klasser gjennom å tilføre likviditet i markedet.

Den røde linjen er den amerikanske S&P-børsindeksen i USA. Den blå grafen viser amerikanske 10-års obligasjonsrenter. Avviket vil fortsette fremover så lenge sentralbankene fortsetter å tilføre likviditet i markedet.

Regionale forskjeller
Det er på det rene at det sterkeste momentumet i den økonomiske veksten har avtatt, ikke bare i USA, men også i Emerging Markets. Samtidig er det store regionale forskjeller, hvor Emerging Markets er den regionen med desidert høyest vekst, mens USA er den regionen hvor makroindikatorer har vært mest overbevisende den siste tiden. Europa er fremdeles rammet av finansuro, finanspolitiske innstramminger og resesjon. De to sistnevnte faktorene har blitt et hett tema den siste tiden fordi det nå balanseres på en tynn line, hvor det ikke må strammes inn for mye slik at veksten knekkes, men samtidig må innstrammingene fortsette for å få finansmarkedets tillitt og en bærekraftig offentlig økonomi.

Mens tilliten øker i USA og Kina, er den fallende i Europa. Fallet i europeisk tillit begrunnes med oppblomstring av finansuroen og gjeldskrisen.

Sentralbankene avventende
Sentralbankene har gjennom første halvår bidratt på ulike måter. Noen med rentekutt, andre med variasjoner av kvantitative lettelser. Det er først og fremst ECB (den europeiske sentralbanken) sine LTRO-lån som har fått mye oppmerksomhet, og som har vært en viktig premissgiver for utviklingen i risikable aktiva det siste kvartalet. Inntil videre ser det ut som sentralbankene har spilt ballen over til politikerne, og med det avventer situasjonen og effektene av allerede iverksatte tiltak. Vi legger til grunn at de store sentralbankene har flere ess i ermet om situasjonen krever det.

Positive regnskapstall fra USA
Vi får positive nyheter i stort monn fra den amerikanske rapporteringssesongen for 1. kvartal. Så langt viser rapportene at vi er på full fart mot det beste kvartalet noensinne. Vi er ikke helt der enda, men ser et klart bedre kvartal enn 4. kvartal i 2011. Det var ventet et videre fall fra 4. kvartalstallene, men nå er det faktisk vekst målt både kvartal/kvartal og år/år. Dette kan tyde på at nedrevideringene av inntjeningen som skjedde i forkant av rapporteringssesongen var for pessimistiske, og etter hvert som tallene for 1. kvartal har blitt presentert har års-estimatene igjen blitt hevet.

Positive til risikable aktiva
Den sterke oppgangen i risikable aktiva (red.: aksjer og selskapsobligasjoner) i løpet av vinteren har gjort verdsettelsen noe mindre attraktiv. Fortsatt høye risikopremier historisk sett støtter likevel risikable aktiva, og vi ser best verdi i aksjer og HY-obligasjoner (red.: obligasjoner med lav kredittverdighet), etterfulgt av Emerging Markets- og IG-obligasjoner (red.: obligasjoner med god kredittverdighet) . Statsobligasjoner er minst attraktive på grunn av de rekordlave obligasjonsrentene. Verdsettelsen har gått fra attraktiv til nøytral, og er ikke hoveddriveren i markedene.

Mørk blå linje (øverst) viser obligasjoner i Emerging Markets (fremvoksende økonomier). Gul linje viser HY-obligasjoner. Lysblå linje viser globale aksjers verdsettelse her vist ved E/P (inntjening dividert på kurs). Rød linje er selskapsobligasjoner med høy kredittverdighet. Til sist er den lyse grå linjen europeiske 10-års statsrenter.

Ole Morten Nafstad
Senior strateg i Nordea

Sasja Beslik

– Kundene våre synes ikke penger er det viktigste i livet. De tenker i en større sammenheng. De ønsker en bank som i tillegg til å tilby gode finansielle tjenester, tar ansvar og er med på å sikre dem og deres etterkommere et godt liv, forklarte Beslik. – Det er viktig å tilpasse oss de endringer og trender som fremtiden byr på. For å klare det må vi løfte blikket og se på investeringer i et større perspektiv. Vi må forholde oss til det som skjer rundt i verden, ikke bare i vårt land eller nabolandene våre, forklarte Beslik.

Og Nordea har kommet en lang vei, i følge RIG-lederen. Nordea er ledende i Norden når det gjelder ansvarlige investeringer og oppfølging av selskapene vi investerer i. – Vi har et team på syv personer som arbeider aktivt for å vurdere ulike bedrifter og deres evne til å ivareta sosiale og miljømessige hensyn. Vi jobber også kontinuerlig med å finne løsninger for hvordan disse bedriftene kan bli bedre på nettopp dette, forteller Beslik. Teamet bruker i tillegg mye tid på å identifisere selskaper som er ledende på disse spørsmålene.

Dialog er nøkkelen til suksess
For å oppnå best mulige resultater er det i følge Beslik tre grunnprinsipper som gjelder; aktivt eierskap, god dialog og positivt engasjement. – Vår policy i Nordea er å bidra aktivt til å forbedre. Er ikke dette mulig, må vi i verste fall ekskludere. Men i de fleste tilfeller er det mulig å få til en forbedring, mener Beslik. Han er også skråsikker på at det er de investeringene som tåler å møte fremtidens lys, som også vil være de mest lønnsomme på lang sikt. – Jeg ser ingen motsetninger mellom ansvarlighet og lønnsomhet. Det handler om å tilpasse seg vår tids utvikling, sier Beslik.

Les mer om ansvarlige investeringer i årsrapporten for Ansvarlige Investeringer og Eierstyring 2011.

Vandvik viser til at fripoliser, som er pensjonsrettigheter med garantert rente den enkelte har med seg fra tidligere arbeidsforhold, ikke bidrar positivt til selskapets inntjening, blant annet som følge av det lave rentenivået. Når EUs forsikringsdirektiv Solvency II fra og med 2014 blir innført i Norge, økes kravene til egenkapital for fripoliser.

- Høyere egenkapitalkrav, kombinert med et produkt med begrensede inntjeningsmuligheter, passer dårlig sammen med krav til avkastning på egenkapitalen, sier Nordea Liv-sjefen.

Livselskapene vil i fremtiden mest sannsynlig tilpasse forvaltningen av fripoliser, slik at årlig avkastning på disse ikke blir høyere enn den garanterte renten. På den måten reduseres kravet til egenkapital noe. Da forsvinner imidlertid også verdien for kundene ved å flytte fripoliser.

- Vi tror på den bakgrunn at flytting av fripoliser i dagens form mest sannsynlig vil stanse opp og tar konsekvensen av det.

Vil lansere nytt produkt for fripoliser
Jørund Vandvik legger til at myndighetene også ser disse utfordringene, og arbeider med muligheten for at kunder kan konvertere sine garanterte fripoliser til fripoliser med investeringsvalg.

- Vi følger dette arbeidet nøye, og vil lansere produkt med disse mulighetene når regelverket kommer på plass, sannsynligvis nærmere årsskiftet, For mange kunder, men ikke alle, vil dette produktet gi større avkastningsmuligheter enn det eksisterende fripoliseproduktet, sier Vandvik.

Har passert 60 milliarder i forvaltning
Nordea Livs resultat i første kvartal i år ble 120 millioner kroner før skatt, mot 92 millioner kroner i samme periode i 2011. Selskapet har i løpet av det siste året økt forvaltningskapitalen med 8,6 prosent til 60,5 milliarder kroner.

Nordea Livs resultat til kunder med rentegaranti i årets tre første måneder ble 428 millioner kroner, hvorav 322 millioner kroner er innenfor rentegarantien som i gjennomsnitt er ca 3,5 prosent på årsbasis. Av overskuddet utover rentegarantien er 104 millioner kroner avsatt til dekning av selskapets forpliktelser som følge av at levealderen i befolkningen øker.

God avkastning
Premieinntektene i Nordea Liv i årets tre første måneder ble 3.218 millioner kroner, mot 2.957 millioner kroner i samme periode i 2011. Verdijustert avkastning for kunder med rentegaranti ble 1,7 prosent, det samme som i første kvartal i fjor. Netto avkastning i de vanligste fondene for bedriftskunder med innskuddspensjon; Nordea Aktiva Bedrift 50 og Nordea Vekstpensjon var ved utgangen av mars 6,4 prosent i begge fond.

- Vi har god fremgang både i bedrifts- og i personkundemarkedet. Stadig flere bedrifter velger våre løsninger for innskuddspensjon. I personkundemarkedet viser salget av risikodekninger mot død og uførhet og plasseringer på vår fondskonto sterk vekst, opplyser Vandvik.

Christian Clausen, CEO i Nordea

Nordea har som Nordens største bank bidratt til å gjøre det mulig for 76 000 av våre kunder i Norge, Sverige, Danmark og Finland å kjøpe bolig og vi har hjulpet 85 000 små og mellomstore bedrifter med finansielle råd. Vi styrker vår posisjon som ledende storkunde-bank i Norden.

I mer enn en halv million rådgivningsmøter har vi gitt økonomiske råd tilpasset kundens økonomi og situasjon. Som fremtidens bank møter vi stadig flere kunder i nye kanaler som for eksempel mobilbank.

Nordea har ingen direkte eksponering mot gjeldskrisen i Europa. Som alle andre banker blir vi også påvirket av urolige markeder og nye regler som gjør det dyrere å drive bank, men gjennom å effektivisere vår virksomhet har vi redusert effektene for våre kunder. Som en av Europas sterkeste banker kan vi ta vare på sparepengene dine på en trygg og sikker måte.

Les hele kvartalsrapporten her

Generalforsamlingen i Nordea vedtok en rettet utstedelse av 2.679.168 C-aksjer til RBS og ga styret fullmakt til å kjøpe tilbake C-aksjene. Utstedelsen og tilbakekjøpet er en del av gjennomføringen av Nordeas langsiktige insentivprogram for 2012. Kjøpet vil finne sted i perioden 27. april til 25. mai 2012. Betalingen for aksjene skal skje kontant til en kurs av EUR 1 per aksje pluss et administrasjonsgebyr. Kursen per aksje forventes å bli på rundt EUR 1,011. Kjøpet omfatter også en såkalt interimaksje som av Euroclear Sweden AB betegnes som en ”betalt tegningsaksje” (svensk ”BTA”) knyttet til en C-aksje. Nordea eier i dag 18.003.281 egne aksjer og ingen egne C-aksjer eller betalte tegningsaksjer knyttet til en C-aksje.

Royal Bank of Scotland har underrettet Nordea om at banken har til hensikt å akseptere tilbudet.

Når alle 2.679.168 C-aksjene er kjøpt, planlegger styret å konvertere dem til ordinære aksjer.
 

For mer informasjon:
Steen Christensen, Group Human Resources, +45 3333 3049
Rune Kibsgaard Sjøhelle, kommunikasjonsdirektør i Norge, 402 00 210
 

Informasjonen som gis i denne pressemeldingen, er i overensstemmelse med kravene i den svenske loven om handel i finansielle instrumenter (1991:980) og/eller den svenske loven om verdipapirmarkedet (2007:528).

Konsernsjef Christian Clausens kommentar til rapporten:
- Nordeas gode forretningsutvikling fortsetter. Vi fikk 22 000 nye relasjonskunder, våre nye apper gjorde at antall mobilbankkunder mer enn fordoblet seg, og vår posisjon som den markedsledende banken for de største bedriftene i Norden ble styrket.

Lønnsomheten er fortsatt høy med en avkastning på egenkapitalen på nesten 12 %. Det er oppmuntrende å se inntjeningsevnen vår tross lave renter, lav vekst og det betydelige endringsarbeidet vi nå gjennomfører for å skape forretningsmodellen for fremtidens bank.

Kostnader holdes under streng kontroll, og vi har fortsatt å styrke kapitalposisjonen og balansen. Ren kjernekapitaldekning økte med 0,4 prosentpoeng i kvartalet til 11,6 %.
(Se også konsernsjefens kommentarer på side 2)

Første kvartal 2012 mot første kvartal 2011 (første kvartal 2012 mot fjerde kvartal 2011):

• Netto renteinntekter opp 7 % (uendret)
• Driftsresultatet opp 3 % (opp 1 %)
• Ren kjernekapitaldekning opp fra 10,7 % til 11,6 % før overgangsregler (opp fra 11,2 % i fjerde kvartal)
• Kostnader i prosent av inntekter uendret på 50 % (opp fra 49 % i fjerde kvartal)
• Netto tap på utlån ned fra 31 basispunkter til 26 basispunkter (ned fra 33 basispunkter i fjerde kvartal).
• Avkastning på egenkapitalen ned fra 12,0 % til 11,7 % i første kvartal 2011 (ned fra 12,3 % i fjerde kvartal)

Valutakursene for DKK, NOK og SEK for postene i resultatregnskapet i første kvartal 2012 er henholdsvis 7,44, 7,59 og 8,85.

For mer informasjon:
Christian Clausen, konsernsjef, +46 8 614 7804
Fredrik Rystedt, Group CFO, +46 8 614 7812
Rodney Alfvén, leder av Investor Relations, +46 8 614 7880 (eller +46 72 235 05 15)
Rune Kibsgaard Sjøhelle, kommunikasjonsdirektør i Norge, 402 00 210

Gå til IR’s rapportsider