Norsk og internasjonal økonomi

Underlig retrett (Trykt i Dagens Næringsliv 19. april)

2012-04-19 | Steinar Juel

Økonomi er et upresist fag. Flere ganger gjennom historien har vi sett hvordan holdninger til politikkregler er endret. Det skjedde da man etter erfaringene på 1930-tallet forlot paritetspolitikken og ideen om at man skal spare i dårlig tider. Mer pengebruk i dårlig tider ble den nye læren. Etter hvert viste det seg at man lente seg for mye på ekspansive budsjetter. Pengepolitikk fikk så sin oppblomstring og de siste tyve årene, pengepolitikk basert på inflasjonsmål. I det siste er det imidlertid erkjent at sentralbankenes måte å drive inflasjonsstyring på har medvirket til de siste årenes finanskriser, med boligbobler som sprakk og forgjeldede husholdninger.

Forbruksboom?

2012-03-30 | Steinar Juel

Statistisk sentralbyrå kom med tall i dag som viste at norske forbrukere slo ut håret i årets to første måneder. Både i januar og i februar steg detaljomsetningen i volum med 1 prosent fra måneden før. Er dette starten på en forbruksboom, eller er det bare gjeninnhenting etter at forbrukerne var forsiktige med pengebruken gjennom hele fjor høst?

Makrobloggen: Ny skjebneuke for Hellas

2012-03-05

De som trodde vi nå var ferdig med Hellas for en stund tar dessverre feil. Fredag denne uken vet vi om en tilstrekkelig andel av private investorer slutter seg til avtalen om frivillig nedskrivning av deres beholdning av greske statsobligasjoner, skriver sjeføkonom Steinar Juel i Makrobloggen

Ny skjebneuke for Hellas

2012-03-05 | Steinar Juel

De som trodde vi nå var ferdig med Hellas for en stund tar dessverre feil. Fredag denne uken vet vi om en tilstrekkelig andel av private investorer slutter seg til avtalen om frivillig nedskrivning av deres beholdning av greske statsobligasjoner. I finansieringspakken som EUs finansministere vedtok 20. februar ble det forutsatt at private investorer skulle bidra med en gjeldsnedskriving på EUR 107 mrd. Det forutsetter at investorer som sitter på minst 97,1 prosent av privatholdte obligasjoner sier ja til en gjeldsnedskriving på 53,5 prosent. Gjør de ikke det kan Hellas likevel gå konkurs 20. mars, når statslån for EUR 14 mrd forfaller.

Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea Markets

Makrobloggen: På vei mot lavere inflasjonsmål?

2012-02-23

Årets årstale av sentralbanksjefen skapte politiske bølger. Han anbefalte regjeringen å senke handlingsregelen for bruk av oljepenger til 3 prosent av oljefondets verdi, fra dagens 4 prosent. Reaksjonene fra regjeringen må nærmest karakteriseres som smekk over fingrene til sentralbanksjefen, skriver Sjeføkonom Steinar Juel i sin blogg.

På vei mot lavere inflasjonsmål?

2012-02-21 | Steinar Juel

Årets årstale av sentralbanksjefen skapte politiske bølger. Han anbefalte regjeringen å senke handlingsregelen for bruk av oljepenger til 3 prosent av oljefondets verdi, fra dagens 4 prosent. Reaksjonene fra regjeringen må nærmest karakteriseres som smekk over fingrene til sentralbanksjefen; handlingsregelen skal du ikke blande deg bort i. Regjeringen hadde derimot ingen kommentarer til at sentralbanksjefen i samme tale suspenderte målet om å få inflasjonen opp til 2,5 prosent. For håndteringen av inflasjonsmålet er sentralbanksjefens hovedoppgave.

Nå statistikkføres svart og illegal økonomi

2012-02-14 | Steinar Juel

Statistikk er ikke alltid kjedelig. I en revisjon av nasjonalregnskapet for Norge som Statistisk sentralbyrå publiserte 8. desember i fjor ble beregnede størrelse for ”uregistrert” og illegal økonomi for første gang inkludert. Nasjonalregnskapet skal gi et bilde av den samlede verdiskapning i et land. Og det er selvfølgelig slik at produksjon av varer og tjenester skaper verdier uavhengig av om produksjonen er registrert hos skattemyndighetene eller ikke, og av om produksjonen er lovlig eller ikke. Det tas det nå konsekvensen av, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

Tegn til lysning

2012-02-09 | Steinar Juel

Det er nå flere tegn på at situasjonen i Europa er i ferd med å stabiliseres. Fortsatt er det overhengende fare for at Hellas ikke vil greie å komme ut av den økonomiske hengemyra og vil komme til å misligholde sine lån. Men faren for at dette skal utløse en kjedereaksjon hvor land som Italia og Spania også skyves utfor stupet avtar dag for dag. Krampen som var i fred med å lamme finansmarkedene i Eurosonen begynner å slippe taket selv om EU og IMFs oppgitthet over Hellas øker. Gode nyheter fortsetter også å strømme inn fra USA. Årene 2012 og 2013 bli langt bedre enn tidligere antatt.

2012

2011-12-23 | Steinar Juel

Vi er i ferd med å legge bak oss et turbulent 2011. Mye av det som skapte turbulensen bærer vi med oss inn i det nye året. Nye regjeringer i Italia, Spania og Portugal viser imidlertid lovende takter til å gå løs på de grunnleggende problemene landene sliter med. Det gir håp om bedring, men veien frem er lang. Det er også ny regjering i Hellas, men den politiske situasjonen der er mer skjør. Til tross for nye store lån fra Den europeiske sentralbanken fungerer banksektoren i Eurosonen svært dårlig. Finansiell nedsmelting utgjør ved inngangen til 2012 en stor risiko. Det er også stor usikkerhet og uklarhet knyttet til avtalen om finanspolitisk samarbeid som EU-lederne ble enig om i begynnelsen av desember.

Makrorisiko og aksjerisiko: Caset Norge

2011-12-07 | Fredrik Wilander

Den norske økonomien, med robuste statsfinanser, masse "penger på bok" og lav arbeidsledighet, fremstår som en "trygg havn" sammenlignet med mange europeiske land og USA. Oslo Børs er dog ikke noen trygg havn sammenlignet med de store internasjonale børsene.

Annerledeslandet Norge

2011-10-20 | Steinar Juel

I sin nye pengepolitiske rapport, offentliggjort 19. oktober, tegner Norges Bank et underlig bilde av Norge sammenholdt med våre handelspartnere. Anslått vekst i fastlandsøkonomien i 2012 er uendret fra rapporten publisert i juni, høye 3¾ %, mens veksten hos våre handelspartnere er nedjustert med ¾ prosentpoeng til bare 1¾ prosent. Det betyr ikke at norsk økonomi er upåvirket av den svake veksten internasjonalt. Nei, men Norges Bank legger opp til langt lavere rente fremover enn de gjorde i sommer. Det gir fortsatt høy vekst i privat forbruk og i boliginvesteringer. I tillegg er veksten i oljeinvesteringene justert opp.

Norges Bank er på vakt

2011-09-22 | Steinar Juel

På rentemøtet i går (onsdag 21. september) besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 2,25 prosent. Banken er som alle andre svært usikker på hvordan den økonomiske utviklingen blir fremover. I utgangspunktet ventes lav vekst og periodevise kriser knyttet til gjeldsproblemene i eurolandene, men at løsninger hver gang vedtas. Eskalerer krisen og norsk økonomi blir hardere rammet er rentekutt aktuelt. Skulle på den andre siden veksten i Norge overraske positivt, eller inflasjonen bli overraskende høy, vil renteøkninger igjen bli vedtatt.

Husholdninger, selskaper og aksjeinvestorer

2011-09-19 | Fredrik Wilander

Siden 2000 har medianinntekten til amerikanske husholdninger falt med 7%, justert for inflasjon. Samtidig som husholdningene har opplevd et "lost decade", har inntjeningen til amerikanske selskaper steget 80%, også justert for inflasjon. Dårligst ut har dog amerikanske aksjeinvestorer kommet. Hvordan henger dette sammen?

Kontraster

2011-09-12 | Steinar Juel

Kriser preger nyhetene om internasjonal økonomi, mens optimismen råder i norsk økonomi. Oljeselskapene planlegger rekordhøye investeringer neste år. Offshorenæringene ser for seg at alle kurver peker opp. Konjunkturindikatoren PMI (innkjøpssjefsindeks) angir at norsk industri fortsatt vurderer fremtidsutsiktene som gode, mens de tilsvarende indeksene for svensk og eurolandenes industri stuper. Og norsk husholder er optimistiske for egen økonomi, men er blitt mer bekymret om landets.

Økonomisk oversikt: Norge slipper billig unna

2011-08-31

Usikkerheten øker internasjonalt og vi kan oppleve turbulens og tilløp til kriser gjennom Europa de neste årene. Vi i Norge vil derimot klare oss bra på vår produksjon av oljeplattformer og boligbygging, spår Sjeføkonom Steinar Juel.

Sleivete av Dagens Næringsliv

2011-08-17 | Steinar Juel

Dagens Næringsliv (DN) har i dag (17. august) et stort oppslag med overskriften ”Så ikke krisen komme” I artikkelen hevder de at ”forvaltere og sjeføkonomer i Storebrand, DnB, Nordea, First Securities, Artic Securities, Holberg Fondene og Skagenfondene” både i juni og juli var positive til den økonomiske utviklingen og trodde på en børsoppgang på 20-30 prosent før årsslutt. Det er ikke riktig at jeg som sjeføkonom i Nordea har stått for dette.

Hva nå Norges Bank?

2011-08-09 | Steinar Juel

Holder tre måneders pengemarkedsrente på nåværende nivå, eller stiger ytterligere, ligger an til at bankene om ikke lenge vil heve sine utlånsrenter selv om Norges Bank holder styringsrenten uendret. Det er et sterkt argument for at Norges Bank bør se an utvikling noe. Ellers risikerer de at bankene hever utlånsrentene mer enn det som er sentralbankens intensjon.

Makrobloggen: Krisene løses, men ikke problemene

2011-08-02

I midten av juni skrev jeg om hvordan Hellas behov for mer penger og kranglingen i den amerikanske kongressen om heving av det såkalte gjeldstaket til regjeringen i sommer kunne utløse nye finanskriser. Det har vi heldigvis unngått – så langt, skriver Nordeas Sjeføkonom Steinar Juel i sin makroblogg.

Krisene løses, men ikke problemene

2011-08-02 | Steinar Juel

I midten av juni skrev jeg om hvordan Hellas behov for mer penger og kranglingen i den amerikanske kongressen om heving av det såkalte gjeldstaket til regjeringen i sommer kunne utløse nye finanskriser. Det har vi heldigvis unngått – så langt.

Et kontrastfullt Europa

2011-06-29 | Steinar Juel

Kontrastene i Europa er store. Arbeidsledigheten stiger kraftig i den sørlige delen av verdensdelen, mens den i følge Norges Bank er i ferd med å bli for lav i Norge. I både Hellas og Spania er arbeidsledigheten blant unge ca 40 prosent. Hos oss har regjeringen varslet strammere budsjetter fremover og Norges Bank høyere rente fordi det går så bra. I Hellas og Portugal strammes det til i offentlige budsjetter fordi tilstanden i økonomien er så dårlig.

En sommer hvor alt kan gå galt

2011-06-16 | Steinar Juel

Mens vi her i Norge begynner å forberede oss på sommerferien blinker igjen varsellampene i finansmarkedene rødt. Vi kan internasjonalt få en dramatisk sommer. Gjeldkrise i Hellas og uenighet i EU om hvordan den skal håndteres videre kan i løpet av en snau måned ende med at Hellas misligholder sin gjeld. Noen uker etter det igjen kan den amerikanske regjeringen bli tvunget til å misligholde sin gjeld fordi demokratene og republikanerne ikke blir enig om å øke statens gjeldsramme. I mens, hva er media i Norge mest opptatt av? Jo at NRK ikke fikk OL-sendingene neste gang….

Fallet i kjøttprisene, er det bare lureri?

2011-05-31 | Steinar Juel

At Norge på mange måter er et annerledesland vet vi. Men det er unektelig overraskende at vi i opplever lavere inflasjon mens så å si alle andre land er bekymret for at inflasjonen har økt. Spesielt rart er det at prisene på matvarer faller, mens det ellers i verden nettopp er oppgangen i matvareprisene som er en del av bekymringen. Skyldes dette av vi forbrukere blir lurt?

Gresk drama med ukjent slutt

2011-05-25 | Steinar Juel

Det greske dramaet fortsetter. Faren for mislighold og/eller gjeldssanering er betydelige. Men Hellas problem kunne vært løst dersom staten massivt hadde solgt ut statlige eierandeler.

Økonomisk oversikt: Dyrere shopping

2011-05-18

Sjeføkonom, Steinar Juel spår at Kina-effekten snart vil være et glemt kapittel i norsk økonomi. Dermed vil prisene spesielt på klær, men også leker og elektronikk stagnere, og etter hvert stige.

Hellas må ikke vinne Melodi Grand Prix!

2011-05-12 | Steinar Juel

Et land som til de grader lever på kreditorenes nåde som Hellas må ikke bli satt i en slik situasjon at de må arrangere et stort arrangement som Grand Prix neste år. Det vil i tilfellet måtte bli finansiert med mer lån fra Tyskland og andre EU-partnere. For sitt eget beste bør europeerne avholde seg fra å stemme på Hellas lørdag.

Nå kommer boligbyggingen

2011-05-09 | Steinar Juel

Det har tatt lang tid fra boligprisene i annenhåndsmarkedet begynte å gå opp i begynnelsen av 2009 til boligbyggingen skjøt fart. Men tall for årets første måneder fra Statistisk Sentralbyrå viser at igangsettingen nå stiger kraftig. Vi får håpe de fleste av boligene som bygges er solgt før byggingen settes igang. For det er stor fare for at boligprisene om halvannet år, omtrent når boligene er ferdig, vil være på vei ned.

Renteøkning kommer selv om forbrukerne har holdt igjen

2011-05-04 | Steinar Juel

Kan forsiktigere husholdninger gjøre at Norges Bank nå avblåse den planlagte renteøkningen før sommeren?

Fløyelsrevolusjon i Norges Bank

2011-03-31

Da Gjedrem overtok som sentralbanksjef revolusjonerte han pengepolitikken med en setning: ”For å ha en stabil valutakurs mot euro, må vi over tid ha en pris- og kostnadsvekst som er på linje med euro-landene”.

Vi må lære av Irland

2011-03-31

Høy innvandring vil ofte holde inflasjonen nede selv om økonomien boomer. Holdes samtidig renten lav er det stor risiko for at det oppstår en boligboble som sprekker på et senere tidspunk. Irland erfarte dette, noe vi alle bør ta lærdom av.

Fra oljelinkede til markedsbaserte gasspriser?

2010-12-20

Er det snart på tide å ta farvel til langsiktige oljelinkede gasskontakter og ønske et markedsbasert prisingssystem velkommen inn i manesjen også i kontinental-Europa?

Norges Bank fortsatt tilbakelent, men ikke fullt så mye?

2010-12-15

For et års tid siden oste Norges Bank av optimisme på norsk økonomis vegne. Første halvår i år ble en stor skuffelse, vekstanslagene ble kraftig nedrevidert og inflasjonen falt videre. I oktober la de fram en renteprognose der første renteøkning kommer sommeren 2011.

Sentralbanken i USA kan bremse - når det er riktig

2010-11-23

Arbeidsledigheten i USA er nær 10% mot 5% før krisen. Samtidig er veksten svak og avtagende. Lønnsveksten er rundt 2% og ulike mål for det underliggende prispresset er godt under 1%. Likevel snakkes det for øyeblikket mye om inflasjonsfare.

Valutakrigen blir neppe handelskrig

2010-11-15

Veksten i verdensøkonomien tok seg overraskende bra opp etter finanskrisen. Men nå er det en del urovekkende tegn på at veksten i mange land er i ferd med å avta. Og det i en situasjon der det i mange, særlig rike land, fortsatt er stor arbeidsløshet og mye ledig kapasitet. Mange land ønsker å eksportere seg ut av problemene og en måte å oppnå det på er å forsøke å svekke sitt eget lands valuta. Men svekkes et lands valuta må et annet lands valuta styrkes. Og ingen land ønsker en sterkere valuta. Den store synderen har til nå vært Kina der myndighetene bestemmer verdien på valutaen. Det greier de dels gjennom restriksjoner på kapitalstrømmene. Store overskudd på handelen med utlandet og en voksen valutabeholdning er sterke indikasjoner på at den kinesiske valutaen holdes på et kunstig svakt nivå. Presset på Kina for å la valutaen styrke seg har vært enormt, særlig fra USAs side.

Mangel på ansvarliggjøring i det offentlige

2010-10-29

Riksrevisjonens rapport om departementenes og statlige etaters pengebruk viser ingen bedring fra år til år, uten konsekvenser. Politikere bør bli personlig ansvarlige for det de gjør i sine verv tilsvarende det styremedlemmer i aksjeselskaper er.

Myter og fakta om det norske arbeidsmarkedet

2010-10-27

Finanskrisen og den påfølgende globale nedturen har gitt kraftig økning i arbeidsledigheten i flere land. De største utslagene har vi sett i land som USA og Spania, men også i nabolandet Sverige har arbeidsledigheten økt kraftig. I Norge har arbeidsledigheten steget fra om lag 2,5 % sommeren 2008 til om lag 3,5 % i dag. De begrensede utslagene i den norske arbeidsledigheten sammenlignet med andre land har gitt grobunn for en del myter og uriktige påstander om det norske arbeidsmarkedet. Noen påstander mangler definitivt støtte i statistikk og fakta. Jeg vil her kommentere de påstandene jeg oftest møter.

Energigigantene går ikke stille i dørene

2010-10-25

Når energigigantene endrer vektene i energimiksen skjer det ikke ubemerket – effekten vil merkes i de globale energimarkedene.

Norges Bank vil moderere seg, men ikke enda

2010-09-22

Onsdagens rentemøte i Norges Bank kunne blitt ukens begivenhet i det norske markedet. Av og til hersker det stor usikkerhet om utfallet. Av og til må Norges Bank ta stilling til store overraskelser og vurdere ulike begivenheter opp mot hverandre. Slik er det ikke denne gangen. Norges Bank laget i juni en renteprognose som sa at neste renteendring blir en økning rundt årsskifte. Dersom alt går som ventet. På forrige rentemøte i august sa Norges Bank at alt går som ventet og bekreftet dermed at de fortsatt tror på første økning rundt årsskifte. Siden augustmøtet har det så vidt jeg kan se også gått som Norges Bank ventet.

USA slipper "double dip" - forhåpentligvis

2010-09-03

Sterke tall fra amerikansk industri på onsdag dempet frykten for en ny nedgang, eller ”double dip”, i amerikansk økonomi og aksjemarkedene tok seg kraftig opp. Dersom fredagens sysselsettingstall skuffer tar nok frykten for en ny nedgang tak i markedene igjen.

Mørke skyer på oljehimmelen

2010-08-27

Spenn fast sikkerhetsbeltene igjen - mørke skyer truer igjen i horisonten. Endringer i risikoappetitten kan gi kraftig turbulens i oljemarkedet i høst.

Dessverre må det en krise til

2010-08-11

Statsgjeldkrisen i Europa har fått myndighetene i mange land til å sette i verk kraftige kostnadskutt for å bringe budsjettunderskuddene ned og prøve å stabilisere en galopperende statsgjeld. Mange av de planlagte tiltakene vil uten tvil være smertefulle og kan sende flere økonomier inn i en ny nedgangskonjunktur. Statsgjeldkrisen ser imidlertid ut til å bringe med seg en viktig positiv effekt: Endelig tas det politisk upopulære avgjørelser som kan rette opp noen av de store langsiktige ubalansene knyttet til pensjonssystem og eldrebølge.

Norges Bank møte kan fort bli et stort gjesp

2010-08-11

Av erfaring vet jeg at skråsikkerhet om utfallet av et rentemøte ikke er lurt. Men denne gangen er jeg likevel fristet til å si at jeg vet det ikke blir noen renteendring. På forrige rentemøte i juni la Norges Bank fram en ny renteprognose. I den var det uendret rente fram til årsskifte og så en veldig forsiktig økning i rentenivået. At sentralbanken, etter en ikke alt for begivenhetsrik sommer, har endret syn så dramatisk at de skyver fram renteøkningen flere møter virker helt usannsynlig. At de har skiftet syn på hvilken retning renten etter hvert skal ha og setter ned renten virker like usannsynlig.

Stresstestene - det var ikke det vi lurte på

2010-08-11

Poenget med stresstestene av de europeiske bankene, som akkurat er publisert, er finne ut hvordan det går med bankenes soliditet i et realistisk verst mulig scenario. Men testen inneholdt ikke noe mislighold av offentlig statsgjeld i ett eller flere euroland. Frykten for et slik mislighold og konsekvensene for banksystemet og økonomien av det har preget markedene det siste halve året. Dermed får vi ikke svar på det vi lurte mest på.

Afrika er mer enn fotball-VM

2010-07-08

For en gang skyld har Afrika vært i nyhetenes sentrum på grunn av noe annet enn krig, hungersnød og HIV/AID-utbredelsen. Utenom sommerens fire uker med fotballfest fremstår Afrika for oss som håpløshetens kontinent. Så lenge vi kan huske har kontinentet fremstått som resurssvakt og et området som er dømt til å lide av tørke og hungersnød. Vi har vendt oss til at Afrika er avhengig av uhjelp, og vil bli hengende stadig lenger etter oss andre i økonomisk utvikling. Slik behøver det imidlertid ikke å være. Det siste ti årene har da også Afrika opplevd en økonomisk fremgang vi trolig ikke har sett i noe tiår tidligere. Den økonomiske fremgangen tiår med uhjelp aldri greidde å få til kan se ut til å ha kommet i kjølevannet av Kinas fremvekst.

Sommeren, et tidskille

2010-07-07

Eurosonens akutte problemer med budsjettunderskudd og statsgjeld har stilt problemene i amerikansk økonomi i skyggen. For et års tid siden var det de amerikanske statsfinansene som skapte mest bekymring. Dollaren ble svekket og euroen styrket. Det siste halve året har imidlertid frykten for at eurosamarbeidet skal bryte sammen og euroen forsvinne, ridd finansmarkedene som et mareritt. Uansett tilstanden til de amerikanske statsfinansene er det ingen som frykter at dollaren vil være borte om ti år, mens det er mange finansmarkedsaktører som tror det vil være tilfellet med euroen. Sterk økonomisk vekst ga dessuten håp om at amerikanerne vil vokse seg ut av sine gjeldsproblemer, mens utsiktene til at det ville skje i eurosonen fremstod som heller små. Nå før sommeren er det imidlertid kommet klare faresignaler fra amerikansk økonomi.

Krise, eller ikke krise

2010-06-14

Det må være Norges privilegerte situasjon som gjør at det her i landet diskuteres om det er krise i eurosonen eller ikke. Situasjonen der er labil og alvorlig fordi pengeunionen mangler de politiske mekanismene som det man har i nasjonale økonomier som Storbritannia og USA til å håndtere slike situasjoner. ”Krisen er over” overskrifter som vi har sett de siste uker fremstår mildt sagt som underlige. Jeg har også vanskelig for å se at krisen så langt har forent EU som det Jens Ulltveit-Moe skrev for et par uker siden. Eurosonen ligner mer en skute som seiler sin egen sjø mens mannskapet diskuterer retningen.

Pest, eller pest og kolera for Hellas

2010-05-31

Det er nok av de som mener at EU aldri burde reddet Hellas fra å gå ”konkurs”. EU og IMF har imidlertid ikke reddet Hellas fra en ”konkurs” eller mer presist et mislighold av lånene. De har gitt Hellas tid til selv å redde seg fra et mislighold. Jeg har fundert litt på hvorfor ikke Hellas kvitter seg med deler av statsgjelden ved å nedskrive verdien av den slik en rekke land har gjort opp gjennom årene.

Oljemarkedet og valutapuslespillet

2010-05-24

Den svake euroen gjør oljen dyrere for europeiske forbrukere.

Nå eller aldri Norges Bank

2010-05-04

Det er nesten fem måneder siden Norges Bank satte opp styringsrenten sist. Setter de ikke opp styringsrenten nå er det god grunn til å lure på om i det hele tatt blir noe av de lenge varslede renteøkningene. I alle fall før renten for alvor settes opp i andre land.

Tidenes veisatsing, eller…?

2010-04-09

Data for størrelsen på veiinvesteringene i Norge er ikke særlig lett tilgjengelig. Ut fra nasjonalregnskapet har imidlertid Statistisk Sentralbyrå laget en tallserie for meg som viser størrelsen på veiinvesteringene fra 1970-tallet og frem til idag. Tallene viser at veiinvesteringene ikke på langt nær har holdt tritt med veksten i bruttonasjonalproduktet i fastlands-Norge. Ja, korrigert for prisstigningen, var veiinvesteringene absolutt sett høyere i årene 1991-1993 enn i 2005-7, de tre siste årene Statistisk Sentralbyrå greier å få frem tall for. Det som nå karakteriseres som tidenes satsing på veier kommer etter tidenes neglisjering.

Skifergass-mania i USA

2010-04-06

Energifokus: Skifergassfeberen i USA er het og sprer seg fort. Kan den bli til en pandemi og endre energimiksen, spør Thina Margrethe Saltvedt i Nordea.

Eurosonen uten Tyskland…?

2010-03-29

Den finansielle krisen til Hellas dreier seg egentlig om Eurolands overlevelse. Ryktene om at EU vil komme med en redningspakke har pågått i hele vinter, men tyskerne har holdt igjen. Tyskland har fra starten vært opptatt av at euroens verdi skal forsvares like sterkt som deres gamle D-mark. Derfor vil ikke Tyskland nå være dumsnill og lette presset mot den greske regjeringen. Derfor foreslår tyskerne et europeisk IMF som kan gi kriselån til land, men under strenge betingelser. Og derfor sier den tyske finansministeren Schäuble at land bør kunne forlate Eurosonen uten samtidig å måtte forlate EU.

Hellas trenger troverdighet

2010-03-08

Hellas hadde i 2009 en statsgjeld som utgjør 113% av verdien av produksjonen i et år. Samtidig var det årlige underskuddet på budsjettet 13%. Uten en kraftig reduksjon av underskuddet vil gjelden vokse raskt og renteutgiftene spise opp en stadig større del av skatteinntektene. Uten en bedring av budsjettbalansen vil Hellas på et eller annet tidspunkt ikke makte å betale renter og avdrag. De som låner den greske staten risikerer å tape deler eller hele lånet. Det har långiverne innsett og derfor krever de 6,3% rente på et 10 års lån til den gresk staten mot 3,1% på lån til den tyske.

Europeisk snillisme

2010-02-15

Det ligger an til at de store Eurolandene med Tyskland i spissen vil stille opp med finansiell hjelp til Hellas. I skrivende stund vet vi ikke hvordan en redningspakke vil se ut, men den vil nok på en eller annen måte knyttes til at den greske regjeringen reduserer sine budsjettunderskudd som lovet. Dersom det ikke blir knyttet stramme betingelser til assistansen bør ikke finansmarkedet reagere med lettelse, men med dyp bekymring. Hellas problemer med de offentlige finansene er gamle, og dagens situasjon ville vært unngått dersom EU tidligere hadde maktet å følge opp de kravene som er satt til medlemslandenes underskudd og gjeld. Selv om det settes strenge krav til budsjettkutt er det fortsatt et stort spørsmål om Hellas vilje og evne til å gjennomføre dem. Svikter Hellas igjen, vil da Tyskland og de andre tørre å sette hardt mot hardt når konsekvensene kan bli forsterket usikkerhet om Eurosamarbeidet fremtid? Snillisme er Eurosamarbeidets største trussel.

Ingen renteøkning, men rentene skal opp i mars eller mai

2010-02-04

Norges Bank endret ikke rentene på rentemøtet. Dermed kunne et samlet analytikerkorps puste lettet ut. Til en viss grad er Norges Bank forutsigbare og denne gangen var det ganske enkelt, signalene tilsa at det skulle mye til for at renten skulle settes opp.

Kapasitetsbegrensninger på dagsorden i oljemarkedet

2010-01-29

Energifokus: Når vi igjen ser en mer robust oppgang i den globale oljeetterspørselen, vil oljemarkedet rette oppmerksomheten mot den lave tilgjengeligheten på billig olje og kraftig produksjonsfall fra modne felt, skriver Thina Margrethe Saltvedt oljeanalytiker hos Nordea.

Presse og nyheter

Blogger

Temaer

Bilder

Tagger

Norsk og internasjonal økonomi

Abonnér og følg