Tegn til lysning
Det er nå flere tegn på at situasjonen i Europa er i ferd med å stabiliseres. Fortsatt er det overhengende fare for at Hellas ikke vil greie å komme ut av den økonomiske hengemyra og vil komme til å misligholde sine lån. Men faren for at dette skal utløse en kjedereaksjon hvor land som Italia og Spania også skyves utfor stupet avtar dag for dag. Krampen som var i ferd med å lamme finansmarkedene i Eurosonen begynner å slippe taket selv om EU og IMFs oppgitthet over Hellas øker. Gode nyheter fortsetter også å strømme inn fra USA. Årene 2012 og 2013 bli langt bedre enn tidligere antatt.
Veien frem for Eurosonen er fortsatt lang. Euroland som kutter i budsjetter og gjennomfører vekstreformer må ha et perspektiv 5-10 års før de kan regne med å se effekter i form av høy vekst og redusert arbeidsledighet. Men det er svært positivt at finansmarkedets tillit til at det kommer til å gå bra, at Eurosonen vil overleve, langsomt vender tilbake. Et sannsynlig gresk mislighold oppleves mer og mer å ville bli et isolert tilfellet. Riktignok trenger Portugal trolig mer tid før de kan vende tilbake til finansmarkedene, og trenger dermed i mellomtiden mer bistand fra EU/IMF. Men den politiske og økonomiske situasjonen i Eurosonens sørvestlig hjørnet er vesentlig bedre enn i det sørøstlige. Faren er ikke helt over for Italia og Spania heller, men de er begge i ferd med å komme ut av den akutte faresonen. For Eurosonen er det også positivt at vekstutsiktene for USA er bedret og at veksten fortsatt synes å ville holde seg høy i fremvoksende økonomier.
Men det viktig at finansmarkedene ikke blir alt for raskt positive til Italia og Spania. Faller deres statsrenter for mye for raskt reduseres presset på politikerne om å gjennomføre nødvendig, men upopulære reformer. En representant fra den italienske sentralbanken som nylig besøkte Oslo sa rett ut at politikerne i parlamentet i Roma lett vil komme til å kaste teknokratregjeringen Monti dersom de opplever at den akutte krisen er over. Paradoksalt nok vil fortsatt småuro i finansmarkedene og anstrengende lånekostnader ett til to år til være en fordel for å holde de søreuropeiske politikerne i reformmodus lenge nok til at det gir varige effekter.
I USA er det i første rekke forbrukerne som har sluppet seg litt løs. Privat forbruk steg i fjor høst mer enn folks inntekter, noe som betyr at sparingen gikk noe ned. Lavere sparing er ofte tegn på at forbrukerne har mer tro på fremtiden. De siste målingene av forbrukertilliten bekrefter dette. Bedringen i arbeidsmarkedet kombinert med oppgang i aksjemarkedet har lettet på stemningen hos den jevne amerikaner. Det amerikanske boligmarkedet ligger fortsatt nede, men er også i ferd med å stabiliseres. Det er noen flere som søker om boliglån, omsetningen av nye og brukte boliger har tatt seg noe opp og boligentreprenørenes fremtidstro har steget til nivåer vi ikke har sett på fire år. Senere i år kan vi begynne å se en forsiktig oppgang i boligprisene.
Amerikanske små og mellomstore bedrifter, som står for over halvparten av sysselsettingen i privat sektor, har siden midten av 2009 hatt en langt svakere utvikling enn de store konsernene. Dårlig tilgang på lån fra bankene er en viktig årsak til det. Bankenes utlånsvillighet har nå økt og småbedriftenes fremtidstro stiger langsomt.
Etter en så lang og dyp lavkonjunktur som den USA har vært gjennom har mange forbrukere og bedrifter nå har et oppdemmet behov for utskifting vaskemaskiner, TVer, PCer og annet utstyr. Videre er det sikkert mange som lenge har ønsket å skifte bolig, men ikke har gjort det på grunn av usikker jobbsituasjon, vanskelig lånetilgang og tapt egenkapital på egen bolig. Med de tegn vi nå ser til en bredere oppgang i USA vil vi kanskje sent i år, eller i 2013 og 2014 kunne få kvartaler med svært høye vekstrater. Etter USAs kraftige nedgangskonjunktur i 1981-82, en nedgangskonjunktur som i styrke kan sammenlignes med den USA nå har vært gjennom, så vi i 1983 kvartalsvise vekstrater (i årlig rate) gjennom på 7-8 prosent.
Bilder
