På vei mot lavere inflasjonsmål?
Årets årstale av sentralbanksjefen skapte politiske bølger. Han anbefalte regjeringen å senke handlingsregelen for bruk av oljepenger til 3 prosent av oljefondets verdi, fra dagens 4 prosent. Reaksjonene fra regjeringen må nærmest karakteriseres som smekk over fingrene til sentralbanksjefen; handlingsregelen skal du ikke blande deg bort i. Regjeringen hadde derimot ingen kommentarer til at sentralbanksjefen i samme tale suspenderte målet om å få inflasjonen opp til 2,5 prosent. For håndteringen av inflasjonsmålet er sentralbanksjefens hovedoppgave.
Sentralbanksjef Olsen signaliserte at det kan ta flere år før inflasjonen i Norge kommer opp til 2,5 prosent, som er målet for pengepolitikken. Det skyldes antatt lav pris- og kostnadsvekst hos våre handelspartnere i flere år fremover. Sentralbanksjef Olsen ønsker ikke å forsere inflasjonsoppgangen i Norge ved å sette renten mer ned for derigjennom å presse frem høyere lønnsvekst. Det ville forverret konkurranseevnen til norsk næringsliv, og kunnet forsterke utbalansene i form av høye boligpriser og høy gjeld hos husholdningene. ”Dette kan ikke være veien å gå”, konkluderte sentralbanksjefen. Det er jeg helt enig i, og velkommen etter!
Det er lav vekst og høy arbeidsledighet i Europa sentralbanksjefen spesielt har i tankene når han mener pris- og kostnadsveksten hos våre handelspartnere vil være lav lenge. Men det er bare deler av sannheten. Norge har et høyere inflasjonsmål enn viktige handelspartnere som eurolandene, Sverige, Storbritannia og USA. Deres inflasjonsmål er 2 prosent og til dels lavere. Derfor vil det alltid være slik at det må tilstrebes høyere kostnadsvekst i Norge enn hos disse våre viktige handelspartnere. Vi har et pengepolitisk mål som legger opp til at norsk næringsliv skal tape konkurransekraft år etter år. Problemet blir selvfølgelig ekstra stort når høy arbeidsledighet legger et ekstra press ned på lønningsveksten i mange land.
Jeg har i flere år og i ulike sammenhenger pekt på hvor uheldig det er for en liten åpen økonomi som den norske å ha et særegent høyt inflasjonsmål. Jammen det er bare ½ prosentpoeng, har noen svart. Ja, men det vil i gjennomsnitt bety en forverring av konkurranseevnen på rundt en prosent i året, eller vel 10 prosent i løpet av 10 år. Dette merkes over tid.
Andre har vist til at inflasjonsmålet ikke bør endres i tide og utide. Det er jeg helt enig i. Men det som det er snakk om her er en engangskorreksjon til inflasjonsmålet i andre land. Dette er fullt mulig uten å skape uro om inflasjonsmålet. Storbritannia foretok en slik korreksjon for noen år tilbake.
Det er flott at Norges Bank nå slakker noe på inflasjonsmålet. Her er nok sentralbanksjefen på linje med statsministeren som sin i takk for maten tale etter Norges Bank-middagen sa at både handlingsregelen på 4 prosent og inflasjonsmålet på 2,5 prosent er krittstreker. Det var en taktisk blunder av sentralbanksjefen så direkte å foreslå nedjustering av handlingsregelen, men klok av han de facto å justere ned inflasjonsmålet for en tid. En tid kan bli lenge, og når det er blitt lenge nok vil det være uproblematisk å justere det formelle mandatet til det som har vært praktisert en stund. Vi har lang tradisjon for denne type politikkendringer innenfor pengepolitikken i Norge.
Bilder
