Når det å tape penger gir mening

Med et Europa i dyp gjeldskrise og hvor mange stater har utfordringer med å kunne betjene lånene sine, verdsetter investorer sikkerhet på en merkverdig måte. Eksempler på dette ser vi blant annet på både de norske og tyske 10-årige statsrentene som er på rekordlave nivå. Det som derimot er mer interessant, og i noen grad spesielt, er at investorer i større grad nå er villige til å låne penger til trygge stater mot “å tape penger” om de holder obligasjonene til forfall. Mao, rentene på de trygge statspapirene er negative og investorer betaler stater for å passe på pengene. For de investorene som ønsker avkastning på renteplasseringene sine bør de se mot selskapene innenfor spesielt High Yield-segmentet, men også Investment Grade (da spesielt i USA), eventuelt statsgjeld i Emerging Markets.

Dette er et bilde som har tegnet seg stadig mer tydelig etter hvert som stater som Spania og Italia kjemper for ikke å bli tatt med i dragsuget av Hellas, Portugal og Irland. Siden nyttår har både spanske og italienske 10-årige statsrenter steget jevnt og trutt til bekymringsfulle nivåer som bekrefter denne frykten for hva den svake statsfinansielle situasjonen vil innebære.

En annen plausibel forklaring til at korte statsrenter for såkalte trygge havner har kommet enten nær eller under nullstreken, kan også ha å gjøre med grepet den europeiske sentralbanken gjorde ved siste rentemøte. Der satte Draghi ikke bare ned styringsrenten, men han satte også innskuddsrenten til null. Dette er gulvet i rentekorridoren og innebærer at sentralbanken nå ikke betaler rente til de bankene som ønsker å sette penger inn hos sentralbanken. Disse bankene må nå se seg rundt etter andre alternativer, og da er det trygge statspapirer som trolig har blitt tilgodesett, papirer som både er sikre og likvide. Om man skal prøve å gjette hva som var tanken til Draghi med å sette innskuddrenten til null, så var det at bankene ville sette pengene i arbeid et sted som gagnet økonomien mer, men så langt har trolig pengene funnet veien til det nest beste stedet etter ECB, trygge stater.

For investorer vil dette innebære enda lavere avkastningsutsikter på plasseringer i statsobligasjoner, noe som i seg selv kan skape hodebry for mange. Derfor anbefaler vi å se på andre, og for tiden mer interessante rentesegmenter. Til tross for de siste par måneders uro har High Yield-obligasjoner bare falt marginalt siden forrige topp, og skiller seg ut som det mest attraktive alternativet til statsobligasjoner med en spread over 700bp. Fundamentale faktorer er meget støttende med sterke balanser, lav inflasjon, lave misligholdforventninger, høy etterspørsel etter obligasjoner og akseptabel inntjening (som ikke vokser fort men som er på et høyt nivå). Dette vil gi meravkastning i High Yield-segmentet de neste 6-12 månedene, selv om det på kort sikt vil være politiske og tekniske faktorer avgjøre utviklingen.

Ole Morten Nafstad
Senior Strateg i Nordea