Nordeas eksperter svarer på spørsmål om finansuroen

Våren og forsommeren har vært en urolig periode i finansmarkedene på grunn av økonomiske problemer i Sør-Europa. Europa har holdt pusten i påvente av en gresk valutaavklaring og flere andre europeiske land jobber hardt for å få kontroll over gjeld og den nasjonale økonomien.

Nordeas eksperter (Steinar Juel – Sjeføkonom og Leif-Rune Husebye Rein – Sjefstrateg) svarer på hvorfor det er uro i finansmarkedene og hvordan uroen vil påvirke norsk økonomi og norske husholdninger.

1. Hvordan påvirker situasjonen i Europa nordmenn?
Norge har hittil klart seg bra gjennom uroen, og ingen ting tyder på at den gjennomsnittlige norske forbruker blir mer berørt den nærmeste tiden. For den norske økonomien medfører de økonomiske utfordringene i store deler av Europa en svakere situasjon for norske eksportbedrifter og økte innlånskostnader for norske banker.

2. Hvordan bør man posisjonere seg (i aksjemarkedet) før sommeren?
Det er ingen tvil om at usikkerheten og utfallsrommet i aksjemarkedet for tiden er stort. Samtidig påvirker også denne usikkerheten prisene i markedet. Sagt på en annen måte så ville prisen på aksjer vært høyere dersom usikkerheten rundt eurokrisen var borte.
Spørsmålet er om man ønsker å ha mer eller mindre enn vanlig investert i aksjemarkedet nå gjennom sommeren. Svaret på det er ikke helt enkelt. Usikkerheten er stor, men prisene reflekterer også dette. Om usikkerheten reduseres gjennom sommeren vil aksjer stige kraftig, men om usikkerheten øker, vil det medføre at aksjeprisene faller. Utfordringen er at det er ingen som med sikkerhet kan spå utfallet for sommeren. Vi anbefaler derfor våre kunder og alltid være investert i en veldiversifisert og balansert portefølje som inneholder den langsiktige fordelingen mellom aksjer og renter som investoren har bæreevne og vilje til å ha. Vi anbefaler også for tiden at man opprettholder den langsiktige fordelingen i porteføljen. Bakgrunnen for vårt råd er en helhetsvurdering av den risiko vi ser i blant annet eurokrisen, og den prisingen som er i markedet. Vi mener da at bildet er relativt balansert mellom nedsiden og oppsiden i markedet.

3. Hvilke andre økonomiske farer bør nordmenn være oppmerksomme på i sommer?
Det er ingen grunn til å være redd for de helt store farene i sommer. Det kan være lurt å ta med litt ekstra kontanter til Hellas i sommer. Det har vært store uttak fra greske banker og enkelte lokale bedrifter opplever kontanter som sikrere enn kortbetalinger. Men lommetyver er trolig en større risiko enn økonomisk kollaps, så nyt sommeren og ferien.

4. Hva skjer om Hellas forlater Euro-samarbeidet?
Slik valgresultatet ble i Hellas, synes faren for at Hellas vil gå ut av Eurosamarbeidet i nær fremtid å være kraftig redusert. Men den nye greske regjeringen står foran tøffe politiske tiltak, og det er stor fare for at en ny politisk krise kan oppstå i løpet av det neste året. Dersom Hellas på et tidspunkt forlater Eurosamarbeidet vil det være landets egen beslutning. Måten det eventuelt vil skje på vil være at Hellas nekter å oppfylle forpliktelsene i låneavtalen med IMF/EU, og landet får dermed ikke utbetalt mer lån. Den greske stat vil misligholde betaling av renter og avdrag på eksisterende gjeld, og vil ikke ha nok penger til å betale for pensjoner og lønninger til offentlig ansatte. Den europeiske sentralbank vil samtidig trolig slutte å gi mer lån til greske banker. De vil da måtte stenge fordi bankene ikke vil ha nok likviditet til å håndtere betalinger og la folk ta penger ut av bankene. For å hindre en fullstendig kollaps i gresk økonomi, og opprør fordi folk ikke får ut sine sparepenger, vil den greske myndigheter måtte begynne å trykke egne penger. Grekernes innskudd og lån i bankene omgjøres til drachmer, som trolig vil falle i verdi til kanskje en femtedel av verdien til en euro. Grekernes gjeld i euro overfor utlandet vil forbli i euro. Resultatet er at folk blir betydelig fattigere, mange bedrifter vil gå konkurs fordi de har gjeld i euro til utlandet og arbeidsledigheten vil øke kraftig. Trolig blir situasjonen for den vanlige greker verre enn det som følger av de tilstramninger og reformer EU/IMF krever. Det vil trolig bli økt finansuro i resten av Europa, men et gresk mislighold og utgang av Eurosonen bør kunne håndteres uten at det skal true hele Eurosonen

5. Hvordan vil dette påvirke ferierende i Hellas?
Om Hellas går over til ny valuta, vil det bli billigere å være turist der. Men samtidig vil det være stor risiko for at strømnettet og at andre ting turister er avhengig av fungerer svikter, noe som kan gjøre at for eksempel flyene ikke går når de skal. Men det er som sagt liten fare for noen gresk utgang av Eurosonen nå i sommer.

6. Hvordan vil en Grexit påvirke investorer?
For investorer vil kaoset som oppstår om Hellas forlater Euroen medføre store verdisvingninger for børsnoterte investeringer på kort sikt. Vi har aldri før opplevd at et land må forlate eurosamarbeidet, så dette er litt som å åpne Pandoras boks; ingen vet helt hvordan utfallet vil bli, men alle frykter samtidig det verste. I utgangspunktet er det ikke Hellas i seg selv som vil være det største problemet, men faren for smitteeffekter fra hendelsen som kan true både finansmarkedene og realøkonomien. Faren er at man kan få en større bankkrise i land som Spania og Italia, ettersom investorer da begynner å frykte at det vil gå samme vei for dem som for Hellas. Dette til tross for at landene i utgangspunktet er mye bedre stilt enn Hellas. Finanskrisen fra 2008 viste oss også at en bankkrise som starter i ett land, fort sprer seg i de finansielle markedene og blir en global krise. Hvor langvarig en eventuell krise blir kommer an på hvor raskt responsen kommer fra EU, ECB, IMF og andre myndigheter/institusjoner verden over. Dersom de reagerer raskt og kraftfullt, kan uroen bli kortvarig, og faktisk bli et stort skritt i retning av å løse eurokrisen for godt. På lengre sikt bør løsningene medføre større integrasjon mellom eurolandene, slik at eurosamarbeidet blir mer bærekraftig i sin konstruksjon.

7. Hva forventes å skje med spanske banker?
Mange spanske banker, det vil si de regionale og lokale sparebankene, har store engasjementer innen eiendoms utvikling som bankene ikke har skrevet tilstrekkelig ned. Det vil gjøres nå, og bankene vil oppkapitaliseres og det vil sikkert også ble foretatt fusjoner og andre strukturendringer. Det er positivt at spanske myndigheter nå tar tak i dette, med bistand fra EU. Bistanden fra EU forandrer ikke på de fundamentale problemene som Spania står overfor. Utfordringene med for lav vekst, store underskudd på statsbudsjettet og en voksende utenlandsgjeld lever i beste velgående. Slik sett har kriselånet muligens bare bekreftet det markedet allerede trodde, nemlig at Spania måtte ha hjelp for å komme seg gjennom krisen. Til tross for bistand fra EU har de spanske obligasjonsrentene fortsatt å stige, som innebærer at markedet priser inn at Spania må ha ytterligere krisehjelp før faren er over. De store internasjonale spanske bankene har ikke de samme problemene regionale og lokale sparebankene.

8. Hva bør nordmenn som har penger i spanske banker gjøre? Hva kan de risikere?
Vi tror det er liten grunn til å være redd for at innskytere skal tape sine penger. Dessuten har Spania også en innskuddsgarantiordning. Så sant man ikke har veldig store beløp plassert i en av de utsatte bankene er det ingen grunn til å flytte pengene.

9. Er det andre land som er i fare?
Portugal sliter, men har finansiering fra EU/IMF, og gjøre en god jobb med å følge opp betingelsene. Ellers har det vært noe uro rundt Italia. Italiensk økonomi er imidlertid i en bedre finansiell stilling enn Spania, og bankene har ikke de samme problemene. Det offentliges gjeld er høy, men det har den vært i 20 år. Dessuten har Italia gjort mye for å dempe veksten i pensjonsutgiftene fremover, og regjerningen jobber målbevisst med vekstfremmende reformer og bedring av det offentliges finanser. Italia har vært rammet av en generell frykt og risikoaversjon blant investorer. Det er også viktig at Frankrike tar advarslene fra markedet, gjennom stigende obligasjonsrenter, alvorlig så de unngår problemer.