Juristen: Overføring av aksjer som ledd i et generasjonsskifte

En vanlig løsning ved et generasjonsskifte i familieselskaper og investeringsselskaper er at det opprettes to aksjeklasser, A- og B-aksjer, og at B aksjene så overføres til barna. Denne løsningen velges ofte for å gjøre overføringen på et tidlig tidspunkt før skattemessig formuesverdi på aksjene fører til at arveavgiftsgrunnlaget blir for høyt. Skattemyndighetene har begynt å stille krav til at de overførte B-aksjene må ha rett til utbytte i selskapet, og har nylig gjort ytterligere presiseringer i forhold til hvilke krav som må stilles for at overføringen skal aksepteres.
Av Harry Tunheim Jurist i Nordea Private Banking

Harry Tunheim, Jurist i Private Banking

Hovedregelen er at arveavgift skal beregnes av antatt salgsverdi på det som er overført. For ikke-børsnoterte aksjer er det gjort et vesentlig unntak ved at verdien skal fastsettes på grunnlag av aksjenes skattemessige formuesverdi. Denne verdien vil ofte være lavere enn selskapets reelle verdier. I tillegg kan mottakeren av aksjene ved arveavgiftsberegningen velge å sette avgiftsgrunnlaget til 60 prosent av aksjenes skattemessige formuesverdi for et beløp opp til 10 millioner kroner. Dette unntaket gjør at mange velger å gjøre en overføring av deler av et familieselskap på et tidlig tidspunkt før skattemessig formuesverdi på aksjene øker ytterligere. Det gjeldende fribeløp på 470.000 kroner fra hver av giverne gjør også at det først blir utlignet arveavgift dersom slik beregnet verdi overstiger fribeløpene.

Det er selvsagt ingenting i veien for å overføre en del av de samme aksjene foreldre tidligere har vært eier av. En vel så vanlig løsning er at det i vedtektene etableres to aksjeklasser, A- og B-aksjer, og at foreldrene fortsetter sitt eierskap gjennom A-aksjene hvor disse aksjene er tillagt både stemmerett og utbytterett, mens B-aksjene med begrensede rettigheter overføres til barna. På denne måten beholder foreldrene kontrollen over selskapet samtidig som deler av selskapet er overført på et gunstig tidspunkt i forhold til arveavgiftsbestemmelsene.

Etter reglene i arveavgiftsloven er en gave først gitt når giveren med endelig virkning har gitt fra seg rådigheten over midlene. Tidligere ble det godkjent at B-aksjer kunne overføres med virkning for arveavgiften uten at aksjene hadde verken stemmerett eller utbytterett. Ved overføring av aksjer fra foreldre til barn som ledd i et generasjonsskifte har myndighetene det siste året hatt et fokus på om rådigheten over de aksjene som formelt er overført kan anses for å være gått over til arvingene. Skattemyndighetene stiller nå krav om at de overførte B-aksjene må ha en ubetinget utbytterett for at dette skulle kunne aksepteres overført med arveavgiftsmessig virkning. Skattemyndighetene har nylig presisert at det likevel vil være adgang til å vedtektsfeste en ulik utbytterett på A- og B-aksjene. Også i de tilfeller hvor B-aksjene har rett til en mindre andel av utbytte enn A-aksjene aksepteres det at rådigheten har gått over til mottaker av aksjene. Det er imidlertid ikke sagt noe om hvor mye mindre utbytterett som kan aksepteres. Det avgjørende for utbytteretten er at den er ubetinget, og det må derfor antas at det er adgang til å legge betydelig mindre utbytterett på B-aksjene enn på A-aksjene.

Dersom ikke skattemyndighetene aksepterer at overføring har skjedd, vil det først bli beregnet arveavgift på aksjene på det tidspunkt de resterende rettighetene til aksjene blir overført til arvingene, dersom da ikke giver velger å reparere dette umiddelbart. I mellomtiden kan verdiene i selskapet ha økt, og utlignet arveavgift kan dermed bli vesentlig høyere enn hvis arveavgiften hadde blitt beregnet på det tidspunkt en først gjorde forsøk på å overføre aksjene.

Normalt vil mottaker som har mottatt B-aksjer uten utbytterett bli avgiftsberegnet når en senere mottar A-aksjer som har stemmerett i det samme selskapet. Hvis det overføres en mindre andel A-aksjer til arvingen slik at giver fortsatt har stemmerettsflertall på generalforsamlingen, vil råderetten over de utbytterettsløse B-aksjene fortsatt ikke bli regnet for å være gått over.

Skattemyndighetene har også presisert at hvis det først er gjort et vedtak om at rådigheten ikke er gått over på grunn av at B-aksjene ikke har utbytterett, og det likevel besluttes å gi utbytte til B-aksjonærene, blir dette regnet som at foreldrene gir kontante midler til barna som dermed skal registres som en avgiftspliktig gave.

Konklusjonen er at det må legges utbytterett på de overførte B-aksjene for at disse skal regnes for å ha gått over til arvingen. Tilsvarende vil B-aksjene bli regnet for å være gått over til arving selv med lavere utbytterettigheter enn på A-aksjene. Dersom det tidligere er overført B-aksjer med full utbytterett, vil det dermed også, om ønskelig, kunne gjøres en vedtektsendring i selskapet hvor en reduserer utbytteretten på B-aksjene, uten at dette får noen konsekvenser for tidligere beregnet arveavgift.