Grønn europeisk energi koster Norge 100 milliarder.
EUs fornybardirektivt om at 20 prosent av energiforbruket i EU skal komme fra fornybare kilder innen 2020 får konsekvenser i 100 milliardersklassen for Norge. Dette til tross for at Norge allerede produserer tilnærmet 100 prosent av strømenergien fra fornybare kilder som vann- og vindkraft.
Direktivet innebærer at Norge må øke kraftproduksjonen med 13,2 Twh. Det er en produksjon på 110 prosent av det antatte forbruket til norske bedrifter og forbrukere. Norge vil trenge investeringer på 100 milliarder i ny produksjon og tilknyttet nett de neste åtte årene for å nå målene i EU-direktivet. I kombinasjon med oppgradering og vedlikehold av eksisterende infrastruktur snakker vi om investeringer i norsk kraft i størrelsesorden 200 milliarder kroner, viser beregninger fra Nordeas energisektor team.
Hvor skal finansieringen komme fra?
Kraftselskapene har over lengre tid betalt ut store utbytter til sine eiere, og gitt betydelige påfyll i kommunekassene. Konsekvensen er at kraftselskapene har mindre evne til å ta nye store investeringer, og må ut å skaffe finansiering i et utfordrende europeisk bankmarked.
Det optimale ville være å finansiere utbyggingene i obligasjonsmarkedet, men det største potensialet for å bygge ut vind og småkraft i Norge ligger i mindre selskaper, som ikke har tilgang til å hente penger i obligasjonsmarkedet på samme måte som de større aktørene. Et tørt europeisk bankmarked og nye strengere krav til bankenes egenkapital innebærer at utbyggingen ikke vil kunne finansieres kun gjennom banklån. Løsningen ligger i at pensjonskasser og livselskaper i samarbeid med bankene låner ut pensjonspenger til kraftselskapene.
Faksimile fra Finansavisen 13. desember 2011
Bilder
