Juristen: Skal neste generasjon overta bedriften?

Mange nordmenn driver egen næringsvirksomhet. Før eller senere oppstår spørsmålet om hvem som skal overta når dagens eier ønsker å trekke seg tilbake. I noen tilfeller skal neste generasjon ta over, men i andre tilfeller er det mer aktuelt å finne en ny eier. Ved et salg oppstår det en rekke juridiske spørsmål.

Av Olav S. Platou, Jurist/Master of Law, Nordea Private Banking

Olav Platou, jurist i Nordea Private Banking

Holdingselskap gir lavere skatt på gevinsten
Det er viktig å ha en optimal eierstruktur så skattebelastningen ved et salg ikke blir høyere enn nødvendig. Hvis bedriften eies gjennom et holdingselskap, og midlene beholdes i holdingselskapet, er det mulig å utsette majoriteten av beskatningen av salgsgevinsten. Så lenge midlene beholdes i holdingselskapet kommer kun 3% av gevinsten til beskatning på selskapets hånd. Med 28% selskapsskatt betyr det at skatten på gevinsten blir kun 0,84%. I de tilfellene eier ikke har etablert et holdingselskap finnes det ulike måter dette kan gjøres på. En slik prosess kan imidlertid ta lang tid og bør planlegges i god tid før et salg er aktuelt.

Andre elementer som er viktig for å forberede salgsprosessen er å identifisere mulige kjøpere, vurdere salgsstrategi og verdivurdere bedriften. Det kan deretter være aktuelt å utarbeide en presentasjon av bedriften, kontakte aktuelle kjøpere og organisere forhandlingsmøter samt å evaluere mulige bud på virksomheten. Det må i tillegg utarbeides avtaler hvis transaksjonen blir gjennomført.

Generasjonsskifte og arveavgift
En overføring av en virksomhet som arv til neste generasjon reiser andre spørsmål enn et rent salg av virksomhet. Ved en overføring som arv eller arveforskudd vil det være sentralt å optimalisere arveavgiftsbelastningen. Arveavgiften på overføring av aksjer i familieeide bedrifter vil ofte være betydelig lavere enn på børsnoterte aksjer eller andeler i aksjefond. Det skyldes dels at arveavgiften kan beregnes av kun 60% av aksjenes skattemessige formuesverdi innen et tak på 10 millioner kroner for hver mottaker, men også at formuesverdien ofte vil være lavere enn markedsverdien av aksjene. Dette har sammenheng med at goodwill ikke medregnes i selskapets formue ved beregningen av selskapets skattemessige formuesverdi, og at fast eiendom kun inngår med ligningsverdi på selskapets balanse hvis selskapet eier fast eiendom. Eventuell gjeld i selskapet vil også redusere aksjenes skattemessige formuesverdi.

I tillegg finnes det en avdragsordning for betaling av arveavgift som ofte vil være interessant for eiere av familieeide bedrifter. Regelen innebærer at arveavgiften kan fordeles over 12 år uten rentekostnad, forutsatt at giver/arvelater eide minst 25 % av aksjene i et unotert aksjeselskap eller andelene i et ansvarlig selskap før overføringen som arv eller gave. Regelen er lite kjent og innebærer noe så sjeldent som en rentefri kreditt fra staten.

Også i de tilfellene familiebedrifter selges til nye eiere utenfor familien, kan det være smart å vurdere et generasjonsskifte i forbindelse med salget. Hvis barna kommer inn som medeiere i bedriften forut for et salg, vil de ovennevnte arveavgiftsreglene komme til anvendelse. Etter et salg vil ofte de virkelige verdiene bli synliggjort, og hvis barna da i stedet mottar kontanter vil dette ofte utløse en betydelig høyere arveavgift enn ved en overføring av unoterte aksjer.