Uroen i Europa: ”Bond Vigilants” ser nå mot Italia
De siste dagene har usikkerheten knyttet til gjeldssituasjonen i Europa eskalert, noe som har gitt fall i globale aksjer og prisoppgang for trygge statsobligasjoner. Grunnen til at uroen har blusset opp er fordi det ser ut som europeiske politikere sliter med å komme til enighet om en løsning på Hellas. De lover lenger løpetider på lån og et mer fleksibelt redningsfond for å hjelpe Hellas og andre gjeldstyngede land, men har ikke sagt noe om når dette kan skje. Dermed har spredningsfrykten økt, og at Italia og Spania nå står for tur. På toppen av det hele tyder det på at det er politisk uenighet internt i den italienske statsadministrasjonen om innstrammingstiltak de må gjennomføre. Når det er sagt er det lite nytt i det som har skjedd de siste dagene, og vi ser ingen grunn til å endre strategien vår. Vi senket aksjer til nøytralvekt i midten av juni, og ser for mange positive elementer i dagens situasjon til å bli mer negative. Vi beholder også undervekten av europeiske aksjer.
Det som i stor grad er et stridstema for europeiske politikere knyttet til Hellas er i hvor stor grad private aktører (les: banker, forsikringsselskaper og pensjonsfond) skal delta i redningsaksjonen med evt. å måtte ta tap og ”frivillig” rullere gresk statsgjeld de har kjøpt. Markedet misliker at det drøyer med en løsning, og dermed kommer spredningsfrykten snikende. De såkalte ”Bond Vigilants” retter øynene mot Italia, og vi ser at både statsrenter og CDS-priser har begynt å stige. En annen frykt er at kredittrating til Italia kan bli kuttet. Det er på det rene at Hellas isolert sett er håndterbart for EU, men om Italia og evt. Spania skulle trenge finansiell støtte, kan det bli for tungt å bære.
Som følge av at bank- og finanssektoren fort kan bli en kritisk faktor, er det også de som har blitt hardest rammet på de europeiske børsene den siste tiden (se graf under). Samtidig med dette vil resultatene av stresstestingen av europeiske banker bli offentliggjort på fredag. Her har bankene blitt testet for hvordan de er i stand til å håndtere en kontraksjon i økonomien i eurosonen på 0,5 % i 2011, et fall på 15 % i de europeiske aksjemarkedene samt en mulig hair-cut på greske statsobligasjoner. Forutsetningen i testene er at bankene skal opprettholde en kjerne Tier-1-kapitaldekningsgrad på minst 5 %. Frykten for at disse resultatene kan bli dårlige har også bidratt til økt uro i markedet de siste dagene.
I tillegg til denne europeiske usikkerheten rykker stadig 2. august nærmere. Innen da må USA få hevet gjeldstaket sitt, en beslutning det også synes vanskelig å enes om.
Når dette er sagt er det også flere positive faktorer som markedet fort kan fokusere på igjen, og gi en positiv utvikling. Rapporteringssesongen for Q2 starter i disse dager, og i USA startet denne i går med Alcoa som leverte bedre enn ventet. Vi venter å se at selskapene fortsatt tjener godt med penger samtidig som den økonomiske veksten ventes å bli bedre utover i andre halvår. I tillegg er verdsettelsen av både globale og europeiske aksjer attraktiv. Det at euro også har svekket seg den siste tiden, innebærer at de store eksportlandene i Europa får god drahjelp.
Det skal også sies at situasjonen til Italia er relativt bedre enn flere av de andre PIIGS-landene. Bl.a. har de en mer fordelaktiv budsjettbalanse i % av BNP, i tillegg til at gjelden har en gjennomsnittlig løpetid pr. utgangen på 2010 på 7,2 år. Gjelden er omtrent likt fordelt mellom innenlands og utenlands kreditorer, noe som gir en stabil innenlands etterspørselsbase. Samtidig er 73 % av gjelden på fastrente.
Vi mener at siste tids uro ikke har brakt mye nytt med seg, og at nedsalget i aksjer i noen grad kan være en overreaksjon. I dagens situasjon er det mye positivt som også kan komme fokus, og vi er komfortable med å beholde nøytralvekten i aksjer.
Ole Morten Nafstad
Senior strateg i Nordea







