Vi må lære av Irland

 
 

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea Norge

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea Norge

Høy innvandring vil ofte holde inflasjonen nede selv om økonomien boomer. Holdes samtidig renten lav er det stor risiko for at det oppstår en boligboble som sprekker på et senere tidspunk. Irland erfarte dette, noe vi alle bør ta lærdom av.

Sterk befolkningsvekst gjennom arbeidsinnvandring og lave renter er en farlig kombinasjon. Befolkningsveksten gir økt etterspørsel etter boliger, næringseiendommer, veier, jernbane og annen infrastruktur. Lav rente forsterker presset og gjør at det raskt slår ut i kraftig prisoppgang på boliger og andre eiendommer. Irland er godt eksempel på hvor galt dette kan ende. Når det nå viser seg at befolkningsveksten i Norge holder seg høy er det derfor svært klokt av Norges Bank å få renten opp.

Irsk økonomi fremstod på 1990-tallet og frem til ca 2007 som svært suksessrik. Den økonomisk veksten var sterk fordi utenlandske bedrifter fant det attraktivt å investere mye på den grønne øya i vest. Lønnsnivået var lavt, befolkningen godt utdannet (og de snakker engelsk), de politiske forholdene var stabile og bedriftsbeskatningen var lav. I tillegg nøt Irland godt av store overføringer fra EU. Landet utviklet seg fra å ha vært det fattigste landet i EU til å bli det rikeste. Irland, som var vant til at folk av nød forlot landet i store strømmer, opplevde plutselig kraftig innvandring. I årene fra 2000 til 2008 var det en netto innvandring på 400-tusen, tilsvarende mer enn 10 prosent av befolkningen. Når alt vokser sterkt og optimismen er skyhøy gjøres det også lett politikkfeil. Man blir overmodig. Irske banker ble mindre kritiske, og det ble akseptert av myndighetenes tilsynsorganer. Politikerne fyrte ytterligere opp under boomen ved å gi skattelettelser. Så gikk det som kjent galt, utløst av finanskrisen som startet i USA. Og nå flytter folk ut igjen. I fjor alene opplevde Irland en netto utflytting på 35-tusen personer.

EUs indre marked og den generelle internasjonaliseringen har gjort arbeidskraften nesten like mobil som den flyktige kapitalen.

Mobil arbeidskraft over landegrensene endrer vesentlig på noen av premissene for sentralbankenes inflasjonsstyring. Spesielt gjelder det for små åpne økonomier. Sentralbankene styrer etter inflasjonen fordi lav og stabil inflasjon over tid antas å sikre god vekst og stabil utvikling i økonomien. For høy inflasjon er et signal om at kapasitetsutnyttelsen er for høy, eller arbeidsmarkedet for stramt. Renten skal da opp for redusere aktivitetsnivået. Hvis ikke vil konkurranseevnen svekkes, noe som over tid vil skape en arbeidsledighet det vil være vanskelig å få ned. Høy inflasjon skaper også lett ubalanser, effektivitetstap og formuesforskyvninger.

Men når det er god tilgang på arbeidskraft fra utlandet vil et lite land med åpen økonomi kunne oppleve at det koker i økonomien uten at inflasjonen målt med konsumprisindeksen er spesielt høy. Det blir ikke samme presset i arbeidsmarkedet som tidligere og lønningene til arbeidskraften som kommer utenfra er ofte lavere enn lønnsnivået innenlands. Stort importinnhold i forbruket kombinert med at en boomende økonomi ofte opplever sterk valuta bidrar også til å dempe inflasjonspresset. Eiendomsprisene vil derimot skyte i været. I Norge erfarte vi noe av dette i årene 2003-2007, og vi er kanskje igjen i starten av en slik utvikling. Tilsvarende gjorde Irland. Inflasjon der var høy da Eurosonen ble etablert, men avtok og lå i årene 2004-2008 nær gjennomsnittet i pengeunionen. Inflasjonen ga da ikke noe sterkt signal om et tilstramningsbehov utover de renteøkningene som ble foretatt av Den europeiske sentralbanken. Boligprisene i Irland steg derimot meget sterkt i alle årene til og med 2006. Nå faller prisene sterkt. Fortsetter utflyttingen kan det ta mange år før det irske boligmarkedet stabiliseres.

Sterk innvandring over en kort periode er en høyrisikofaktor for den finansielle stabiliteten. Det er derfor ikke bare å si at vi enkelt kan løse flere oppgaver i Norge ved å ta inn mer arbeidskraft fra utlandet. Innvandring gjør at inflasjonsfaren ved høyere pengebruk begrenses, men trykket på eiendomsmarkedet øker faren for et krakk og finanskrise lenger frem. Risikoen for ubalanser forsterkes betydelig når sentralbanken samtidig holder renten lav fordi innvandringen gjør at inflasjonen holdes lavere enn målet. Som André Anundsen og Tord Krogh påpeker i sin artikkel i DN mandag 29. mars, må vi ikke glemme at rentens egentlig rolle er å allokere kapital til lønnsomme prosjekter. Inflasjonsstyrende sentralbanker har gjort oss litt blinde for dette. Sterk økonomisk vekst med tilhørende innvandring er et resultat av at det er svært lønnsomt å investere i økt produksjon. For å sikre en balansert utvikling er ikke da svaret lavere realrente, men høyere. Norge Bank synes nå å lene seg mer mot en slik holdning enn tilfellet var tidligere, dog uten klart å innrømme det.

Bilder

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea

Andre nyheter

20141203_NR_Gris_fp

BSU-fylling i siste øyeblikk

30 prosent av de som sparer i BSU setter inn hele innskuddet i løpet av desember. I løpet av 2014 har antall kunder med BSU-avtale i Nordea økt...

20141218_NR_Desembertoner_sofa_fp

Når kunst, kirke og kapital går hånd-i-hånd

For femte år på rad byr Nordea på årets julegave til Oslos befolkning. To gratis julekonserter – Desembertoner – som skal være med på å...

Skattetips før årsskifte 2014/2015

Skattetips før årsskiftet 2014/2015

Selv om det er kort tid til årsskiftet, er det fortsatt mulig å gjøre noen grep i år som kan gi muligheter for å redusere skatten for 2014....

Nordea

Ran på Majorstuen bankkontor

Bankkontoret på Majorstuen ble ranet klokken 09.10 i morges. Mannen truet de ansatte med våpen og forlot åstedet i bil. Mannen ble tatt av...

Ole Morten Nafstad, Senior Strateg i Nordea

Økte forskjeller i finansmarkedene i 2015

Fjerde kvartal har så langt vært preget av store svingninger i alle aktiva, men aksjer har vært den beste aktivaklassen, til tross for...

20141203_NR_Gris_fp

De unge er på pensjonsfremmarsj

Tre av ti av pensjonssparerne i Nordea er nå under 30 år. Banken har sett en mangedobling av interessen blant unge bare i løpet av de siste...

20141201_NR_fp_Sasja

– Å investere med hjerte og hjerne er god butikk

Nordea vet at bærekraftige selskaper bygger fremtiden og gir god avkastning til eierne. Det europeiske magasinet Capital Finance International har...

Nordea

Nordea best på nordiske aksjer

Nordea er kåret til beste meglerhus i Norden, og har nå en markedsandel på 16 prosent på nordiske aksjer. Nordea rangeres nå for første gang...

Nordea lanserer ny mobilbank og ønsker tilbakemeldinger

Nordea vil ha med kundene på digitalbankrevolusjon

Nordea lanserer konseptet Nordea Next for å bedre forstå hva kundene ønsker seg. Kanskje til og med før de vet det selv. De siste årene har...

20141006_GW NR forside

Nordea tar bærekraftutfordringen

I Nordeas største fond med ekstra screening på bærekraftige selskaper er det i dag 6,5 milliarder kroner. Kun 8 millioner av disse kommer fra...