Vi må lære av Irland

 
 

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea Norge

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea Norge

Høy innvandring vil ofte holde inflasjonen nede selv om økonomien boomer. Holdes samtidig renten lav er det stor risiko for at det oppstår en boligboble som sprekker på et senere tidspunk. Irland erfarte dette, noe vi alle bør ta lærdom av.

Sterk befolkningsvekst gjennom arbeidsinnvandring og lave renter er en farlig kombinasjon. Befolkningsveksten gir økt etterspørsel etter boliger, næringseiendommer, veier, jernbane og annen infrastruktur. Lav rente forsterker presset og gjør at det raskt slår ut i kraftig prisoppgang på boliger og andre eiendommer. Irland er godt eksempel på hvor galt dette kan ende. Når det nå viser seg at befolkningsveksten i Norge holder seg høy er det derfor svært klokt av Norges Bank å få renten opp.

Irsk økonomi fremstod på 1990-tallet og frem til ca 2007 som svært suksessrik. Den økonomisk veksten var sterk fordi utenlandske bedrifter fant det attraktivt å investere mye på den grønne øya i vest. Lønnsnivået var lavt, befolkningen godt utdannet (og de snakker engelsk), de politiske forholdene var stabile og bedriftsbeskatningen var lav. I tillegg nøt Irland godt av store overføringer fra EU. Landet utviklet seg fra å ha vært det fattigste landet i EU til å bli det rikeste. Irland, som var vant til at folk av nød forlot landet i store strømmer, opplevde plutselig kraftig innvandring. I årene fra 2000 til 2008 var det en netto innvandring på 400-tusen, tilsvarende mer enn 10 prosent av befolkningen. Når alt vokser sterkt og optimismen er skyhøy gjøres det også lett politikkfeil. Man blir overmodig. Irske banker ble mindre kritiske, og det ble akseptert av myndighetenes tilsynsorganer. Politikerne fyrte ytterligere opp under boomen ved å gi skattelettelser. Så gikk det som kjent galt, utløst av finanskrisen som startet i USA. Og nå flytter folk ut igjen. I fjor alene opplevde Irland en netto utflytting på 35-tusen personer.

EUs indre marked og den generelle internasjonaliseringen har gjort arbeidskraften nesten like mobil som den flyktige kapitalen.

Mobil arbeidskraft over landegrensene endrer vesentlig på noen av premissene for sentralbankenes inflasjonsstyring. Spesielt gjelder det for små åpne økonomier. Sentralbankene styrer etter inflasjonen fordi lav og stabil inflasjon over tid antas å sikre god vekst og stabil utvikling i økonomien. For høy inflasjon er et signal om at kapasitetsutnyttelsen er for høy, eller arbeidsmarkedet for stramt. Renten skal da opp for redusere aktivitetsnivået. Hvis ikke vil konkurranseevnen svekkes, noe som over tid vil skape en arbeidsledighet det vil være vanskelig å få ned. Høy inflasjon skaper også lett ubalanser, effektivitetstap og formuesforskyvninger.

Men når det er god tilgang på arbeidskraft fra utlandet vil et lite land med åpen økonomi kunne oppleve at det koker i økonomien uten at inflasjonen målt med konsumprisindeksen er spesielt høy. Det blir ikke samme presset i arbeidsmarkedet som tidligere og lønningene til arbeidskraften som kommer utenfra er ofte lavere enn lønnsnivået innenlands. Stort importinnhold i forbruket kombinert med at en boomende økonomi ofte opplever sterk valuta bidrar også til å dempe inflasjonspresset. Eiendomsprisene vil derimot skyte i været. I Norge erfarte vi noe av dette i årene 2003-2007, og vi er kanskje igjen i starten av en slik utvikling. Tilsvarende gjorde Irland. Inflasjon der var høy da Eurosonen ble etablert, men avtok og lå i årene 2004-2008 nær gjennomsnittet i pengeunionen. Inflasjonen ga da ikke noe sterkt signal om et tilstramningsbehov utover de renteøkningene som ble foretatt av Den europeiske sentralbanken. Boligprisene i Irland steg derimot meget sterkt i alle årene til og med 2006. Nå faller prisene sterkt. Fortsetter utflyttingen kan det ta mange år før det irske boligmarkedet stabiliseres.

Sterk innvandring over en kort periode er en høyrisikofaktor for den finansielle stabiliteten. Det er derfor ikke bare å si at vi enkelt kan løse flere oppgaver i Norge ved å ta inn mer arbeidskraft fra utlandet. Innvandring gjør at inflasjonsfaren ved høyere pengebruk begrenses, men trykket på eiendomsmarkedet øker faren for et krakk og finanskrise lenger frem. Risikoen for ubalanser forsterkes betydelig når sentralbanken samtidig holder renten lav fordi innvandringen gjør at inflasjonen holdes lavere enn målet. Som André Anundsen og Tord Krogh påpeker i sin artikkel i DN mandag 29. mars, må vi ikke glemme at rentens egentlig rolle er å allokere kapital til lønnsomme prosjekter. Inflasjonsstyrende sentralbanker har gjort oss litt blinde for dette. Sterk økonomisk vekst med tilhørende innvandring er et resultat av at det er svært lønnsomt å investere i økt produksjon. For å sikre en balansert utvikling er ikke da svaret lavere realrente, men høyere. Norge Bank synes nå å lene seg mer mot en slik holdning enn tilfellet var tidligere, dog uten klart å innrømme det.

Bilder

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea

Andre nyheter

20141006_GW NR forside

Nordea tar bærekraftutfordringen

I Nordeas største fond med ekstra screening på bærekraftige selskaper er det i dag 6,5 milliarder kroner. Kun 8 millioner av disse kommer fra...

20141106_NR_NetthandelutenJava

Java-fri netthandel for Nordeas kunder

Netthandel med alle Nordeas kort kan nå gjøres uten Java. - I dag har vi lansert sikker netthandel i Java-fri utgave. Dette er gode nyheter for...

Ole Morten Nafstad, Senior Strateg i Nordea

Markedssynet: Stå ved strategien

Oktober var av de sjeldne når det kommer til svingninger i finansmarkedet. Seniorstrateg Ole Morten Nafstad gir deg her en oppdatering og videre...

20141030_NR_PB_Norge_front

Nordea best på private banking i Norge, Finland og Norden

Nordea Private Banking mottok flere Private Banking-priser på PWM Global Private Banking Awards-utdelingen i Genève onsdag denne uken. Nordea ble...

izettle-pin-reader

OD-ungdommen får kortleser på mobilen

En av fire av oss har aldri kontanter i lommeboken. Dette går utover pengeinnsamlingsaksjoner som Operasjon Dagsverk. Derfor går Nordea og iZettle...

Nordea ønsker å videre forenkle kundenes digitale hverdag

Nordea investerer i digitale kundeopplevelser

Nordea øker IT-investeringene med 30 til 35 prosent hvert år de neste årene for å gi kundene enklere og bedre digitale tjenester. – Bruk av nye...

Hiking015_22560

Juristen om skatt på salg av arvet eiendom

  I forbindelse med at arveavgiften ble fjernet fra 1. januar 2014, ble det såkalte kontinuitetsprinsippet innført som hovedregel for arv- og...

20141017_NR_Leder_fi

Adm. dir. i Nordea for en dag

Khorist Kustani (18) fikk onsdag denne uken prøve seg som administrerende direktør i Nordea og fulgte Gunn Wærsted en helt vanlig dag på jobben....

NW_working_man_headset3_17123

Urolige finansmarkeder: Bevar roen

  Uroen i markedene har tiltatt den siste tiden, og den eskalerte ytterligere på onsdag, og forsetter i dag. Utslagene vi opplevde i går kan...

Det lønner seg å tenke grønt

Det lønner seg å tenke grønt

Som Nordens største bank må ikke Nordea bare tenke grønnere og smartere hver dag – vi må også huske å formidle det til kunder og...