Vi må lære av Irland

 
 

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea Norge

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea Norge

Høy innvandring vil ofte holde inflasjonen nede selv om økonomien boomer. Holdes samtidig renten lav er det stor risiko for at det oppstår en boligboble som sprekker på et senere tidspunk. Irland erfarte dette, noe vi alle bør ta lærdom av.

Sterk befolkningsvekst gjennom arbeidsinnvandring og lave renter er en farlig kombinasjon. Befolkningsveksten gir økt etterspørsel etter boliger, næringseiendommer, veier, jernbane og annen infrastruktur. Lav rente forsterker presset og gjør at det raskt slår ut i kraftig prisoppgang på boliger og andre eiendommer. Irland er godt eksempel på hvor galt dette kan ende. Når det nå viser seg at befolkningsveksten i Norge holder seg høy er det derfor svært klokt av Norges Bank å få renten opp.

Irsk økonomi fremstod på 1990-tallet og frem til ca 2007 som svært suksessrik. Den økonomisk veksten var sterk fordi utenlandske bedrifter fant det attraktivt å investere mye på den grønne øya i vest. Lønnsnivået var lavt, befolkningen godt utdannet (og de snakker engelsk), de politiske forholdene var stabile og bedriftsbeskatningen var lav. I tillegg nøt Irland godt av store overføringer fra EU. Landet utviklet seg fra å ha vært det fattigste landet i EU til å bli det rikeste. Irland, som var vant til at folk av nød forlot landet i store strømmer, opplevde plutselig kraftig innvandring. I årene fra 2000 til 2008 var det en netto innvandring på 400-tusen, tilsvarende mer enn 10 prosent av befolkningen. Når alt vokser sterkt og optimismen er skyhøy gjøres det også lett politikkfeil. Man blir overmodig. Irske banker ble mindre kritiske, og det ble akseptert av myndighetenes tilsynsorganer. Politikerne fyrte ytterligere opp under boomen ved å gi skattelettelser. Så gikk det som kjent galt, utløst av finanskrisen som startet i USA. Og nå flytter folk ut igjen. I fjor alene opplevde Irland en netto utflytting på 35-tusen personer.

EUs indre marked og den generelle internasjonaliseringen har gjort arbeidskraften nesten like mobil som den flyktige kapitalen.

Mobil arbeidskraft over landegrensene endrer vesentlig på noen av premissene for sentralbankenes inflasjonsstyring. Spesielt gjelder det for små åpne økonomier. Sentralbankene styrer etter inflasjonen fordi lav og stabil inflasjon over tid antas å sikre god vekst og stabil utvikling i økonomien. For høy inflasjon er et signal om at kapasitetsutnyttelsen er for høy, eller arbeidsmarkedet for stramt. Renten skal da opp for redusere aktivitetsnivået. Hvis ikke vil konkurranseevnen svekkes, noe som over tid vil skape en arbeidsledighet det vil være vanskelig å få ned. Høy inflasjon skaper også lett ubalanser, effektivitetstap og formuesforskyvninger.

Men når det er god tilgang på arbeidskraft fra utlandet vil et lite land med åpen økonomi kunne oppleve at det koker i økonomien uten at inflasjonen målt med konsumprisindeksen er spesielt høy. Det blir ikke samme presset i arbeidsmarkedet som tidligere og lønningene til arbeidskraften som kommer utenfra er ofte lavere enn lønnsnivået innenlands. Stort importinnhold i forbruket kombinert med at en boomende økonomi ofte opplever sterk valuta bidrar også til å dempe inflasjonspresset. Eiendomsprisene vil derimot skyte i været. I Norge erfarte vi noe av dette i årene 2003-2007, og vi er kanskje igjen i starten av en slik utvikling. Tilsvarende gjorde Irland. Inflasjon der var høy da Eurosonen ble etablert, men avtok og lå i årene 2004-2008 nær gjennomsnittet i pengeunionen. Inflasjonen ga da ikke noe sterkt signal om et tilstramningsbehov utover de renteøkningene som ble foretatt av Den europeiske sentralbanken. Boligprisene i Irland steg derimot meget sterkt i alle årene til og med 2006. Nå faller prisene sterkt. Fortsetter utflyttingen kan det ta mange år før det irske boligmarkedet stabiliseres.

Sterk innvandring over en kort periode er en høyrisikofaktor for den finansielle stabiliteten. Det er derfor ikke bare å si at vi enkelt kan løse flere oppgaver i Norge ved å ta inn mer arbeidskraft fra utlandet. Innvandring gjør at inflasjonsfaren ved høyere pengebruk begrenses, men trykket på eiendomsmarkedet øker faren for et krakk og finanskrise lenger frem. Risikoen for ubalanser forsterkes betydelig når sentralbanken samtidig holder renten lav fordi innvandringen gjør at inflasjonen holdes lavere enn målet. Som André Anundsen og Tord Krogh påpeker i sin artikkel i DN mandag 29. mars, må vi ikke glemme at rentens egentlig rolle er å allokere kapital til lønnsomme prosjekter. Inflasjonsstyrende sentralbanker har gjort oss litt blinde for dette. Sterk økonomisk vekst med tilhørende innvandring er et resultat av at det er svært lønnsomt å investere i økt produksjon. For å sikre en balansert utvikling er ikke da svaret lavere realrente, men høyere. Norge Bank synes nå å lene seg mer mot en slik holdning enn tilfellet var tidligere, dog uten klart å innrømme det.

Bilder

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea

Andre nyheter

Nordea på Apple Watch

Nordea blir en av de første bankene i Norden som gir kunder tilgang til deres saldo og transaksjoner fra håndleddet. Nordea Next app vil være...

Men_meeting_510x310px

Markedssynet: Kappestrid mellom sentralbankene

Sterkere dollar, svakere fart i amerikansk økonomi, volatil oljepris og stadig flere støttende tiltak fra sentralbanker har preget markedet de...

Earth Hour hver dag i Nordea

Earth Hour hver dag i Nordea

Hele verden slukker lyset for klimaet en time førstkommende lørdag. Nordea slukker lyset ved endt arbeidsdag hver dag og er selvsagt også med på...

PetterHermansen3_NRfp

Bærekraftige fond øker mest

Nordmenn sparer stadig mer i fond, og det er de bærekraftige fondene som vokser mest. – Flere ser nå at ansvarlighet og lønnsomhet er to sider...

20150323_NR_Nordeanext cover

Lettere ferieshopping – få prisen i norske kroner gjennom mobilkameraet

Skal du på ferie til utlandet i påsken? Nå kan du enkelt sjekke prisen på det du kjøper i norske kroner og øre. Nordea lanserer en...

Styret i Finans Norge møtte skolelever for å diskutere finansnæringens rolle i skolen.

Hvem skal utdanne ungdommen i økonomi?

Hvem skal ta ansvar for at ungdommen vet hva penger er – er det foreldre, skolen eller er det næringslivet? Sammen med resten av styret i Finans...

Ole Morten Nafstad, Senior Strateg i Nordea

Moderer dine forventninger

Hellas, oljepris, nedreviderte inntjenings-forventninger, svakere enn ventet makrotall fra USA samt usikkerhet for hva en sterkere dollar kan bety...

20150303_NR_TouchID

Logg inn med fingeravtrykk

Nå kan Nordea-kunder logge inn i mobilbanken med fingeravtrykk.  For å skape den beste digitale banken ønsker Nordea å involvere kundene for å...

Hva sparer du til?

Er du fondssparer eller kontosparer?

Hvilken spareform som passer for deg varierer etter hva som er målet med sparingen og hvilken tidshorisont du har. Det finnes ikke ett rett svar på...

Det du trenger å vite om å sitte i uskifte

Jus: Uskifte – hva kan og bør du velge?

Dersom din ektefelle eller samboer dør, kan du på visse vilkår velge å sitte i uskiftet bo. Hva innebærer dette og hva skal du velge? Uskiftet...