Vi må lære av Irland

 
 

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea Norge

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea Norge

Høy innvandring vil ofte holde inflasjonen nede selv om økonomien boomer. Holdes samtidig renten lav er det stor risiko for at det oppstår en boligboble som sprekker på et senere tidspunk. Irland erfarte dette, noe vi alle bør ta lærdom av.

Sterk befolkningsvekst gjennom arbeidsinnvandring og lave renter er en farlig kombinasjon. Befolkningsveksten gir økt etterspørsel etter boliger, næringseiendommer, veier, jernbane og annen infrastruktur. Lav rente forsterker presset og gjør at det raskt slår ut i kraftig prisoppgang på boliger og andre eiendommer. Irland er godt eksempel på hvor galt dette kan ende. Når det nå viser seg at befolkningsveksten i Norge holder seg høy er det derfor svært klokt av Norges Bank å få renten opp.

Irsk økonomi fremstod på 1990-tallet og frem til ca 2007 som svært suksessrik. Den økonomisk veksten var sterk fordi utenlandske bedrifter fant det attraktivt å investere mye på den grønne øya i vest. Lønnsnivået var lavt, befolkningen godt utdannet (og de snakker engelsk), de politiske forholdene var stabile og bedriftsbeskatningen var lav. I tillegg nøt Irland godt av store overføringer fra EU. Landet utviklet seg fra å ha vært det fattigste landet i EU til å bli det rikeste. Irland, som var vant til at folk av nød forlot landet i store strømmer, opplevde plutselig kraftig innvandring. I årene fra 2000 til 2008 var det en netto innvandring på 400-tusen, tilsvarende mer enn 10 prosent av befolkningen. Når alt vokser sterkt og optimismen er skyhøy gjøres det også lett politikkfeil. Man blir overmodig. Irske banker ble mindre kritiske, og det ble akseptert av myndighetenes tilsynsorganer. Politikerne fyrte ytterligere opp under boomen ved å gi skattelettelser. Så gikk det som kjent galt, utløst av finanskrisen som startet i USA. Og nå flytter folk ut igjen. I fjor alene opplevde Irland en netto utflytting på 35-tusen personer.

EUs indre marked og den generelle internasjonaliseringen har gjort arbeidskraften nesten like mobil som den flyktige kapitalen.

Mobil arbeidskraft over landegrensene endrer vesentlig på noen av premissene for sentralbankenes inflasjonsstyring. Spesielt gjelder det for små åpne økonomier. Sentralbankene styrer etter inflasjonen fordi lav og stabil inflasjon over tid antas å sikre god vekst og stabil utvikling i økonomien. For høy inflasjon er et signal om at kapasitetsutnyttelsen er for høy, eller arbeidsmarkedet for stramt. Renten skal da opp for redusere aktivitetsnivået. Hvis ikke vil konkurranseevnen svekkes, noe som over tid vil skape en arbeidsledighet det vil være vanskelig å få ned. Høy inflasjon skaper også lett ubalanser, effektivitetstap og formuesforskyvninger.

Men når det er god tilgang på arbeidskraft fra utlandet vil et lite land med åpen økonomi kunne oppleve at det koker i økonomien uten at inflasjonen målt med konsumprisindeksen er spesielt høy. Det blir ikke samme presset i arbeidsmarkedet som tidligere og lønningene til arbeidskraften som kommer utenfra er ofte lavere enn lønnsnivået innenlands. Stort importinnhold i forbruket kombinert med at en boomende økonomi ofte opplever sterk valuta bidrar også til å dempe inflasjonspresset. Eiendomsprisene vil derimot skyte i været. I Norge erfarte vi noe av dette i årene 2003-2007, og vi er kanskje igjen i starten av en slik utvikling. Tilsvarende gjorde Irland. Inflasjon der var høy da Eurosonen ble etablert, men avtok og lå i årene 2004-2008 nær gjennomsnittet i pengeunionen. Inflasjonen ga da ikke noe sterkt signal om et tilstramningsbehov utover de renteøkningene som ble foretatt av Den europeiske sentralbanken. Boligprisene i Irland steg derimot meget sterkt i alle årene til og med 2006. Nå faller prisene sterkt. Fortsetter utflyttingen kan det ta mange år før det irske boligmarkedet stabiliseres.

Sterk innvandring over en kort periode er en høyrisikofaktor for den finansielle stabiliteten. Det er derfor ikke bare å si at vi enkelt kan løse flere oppgaver i Norge ved å ta inn mer arbeidskraft fra utlandet. Innvandring gjør at inflasjonsfaren ved høyere pengebruk begrenses, men trykket på eiendomsmarkedet øker faren for et krakk og finanskrise lenger frem. Risikoen for ubalanser forsterkes betydelig når sentralbanken samtidig holder renten lav fordi innvandringen gjør at inflasjonen holdes lavere enn målet. Som André Anundsen og Tord Krogh påpeker i sin artikkel i DN mandag 29. mars, må vi ikke glemme at rentens egentlig rolle er å allokere kapital til lønnsomme prosjekter. Inflasjonsstyrende sentralbanker har gjort oss litt blinde for dette. Sterk økonomisk vekst med tilhørende innvandring er et resultat av at det er svært lønnsomt å investere i økt produksjon. For å sikre en balansert utvikling er ikke da svaret lavere realrente, men høyere. Norge Bank synes nå å lene seg mer mot en slik holdning enn tilfellet var tidligere, dog uten klart å innrømme det.

Bilder

Steinar Juel, Sjeføkonom i Nordea

Andre nyheter

Hus

Nordea setter ned renten på boliglån

Prisene blir redusert med inntil 0,20 prosentpoeng. Ny beste flytende rente for boliglån er 3,3 prosent.   Den beste renten får de unge til og med...

Administrerende direktør i Nordea Gunn Wærsted og administrerende direktør for Ungt Entreprenørskap Anne Kathrine Slungård

Setter privatøkonomi på timeplanen

Sammen med Ungt Entreprenørskap underviste Nordeas ansatte 1400 ungdomsskoleelever i Økonomi og Karrierevalg tirsdag 23. september. – Vi ønsker...

20140915_NR_SafestBank

Nordea rangert som sikreste bank i Norden

Nordea er blant de sikreste bankene i verden ifølge Global Finance. Finansmagasinet Global Finance har offentliggjort sin årlige rangering av...

*protected email*+45 3920 2224

Studenter er urutt på visning

Tre av fire studenter har med seg mamma eller pappa på visning når de skal kjøpe bolig. Studenter er desperate etter å komme seg på...

Students_teamwork_1_8832

Dyre skolebøker helt gratis for studenter

Norske studenter på sparebluss taper 3 500 kroner i måneden, og en av de store kostandene er skolebøker. Nordea setter utdanning i høysetet, og...

Folket tror på høyere priser

Dobbelt så mange tror på økte boligpriser

Folket tror på videre boligprisvekst. Nesten 60 prosent av den norske befolkningen tror boligprisene vil øke de neste tolv månedene. Det viser en...

Ole Morten Nafstad, Senior Strateg i Nordea

Markedssynet for september: Fremgang til tross for uro

Det har vært en urolig tid de siste månedene, men til tross for det har globale aksjer klatret videre oppover, og enkelte markeder er på nye...

Nordea-logo

Ran av Nordeas kontor på Majorstuen

Bankkontoret ble ranet rett før stengetid klokken 15.30 fredag av en umaskert raner med pistol. Ingen kunder var tilstede i lokalet under ranet. De...

Students_university_8834

Unngå stipendfella

Mange studenter jobber ved siden av studiene for å dekke månedlige utgifter eller for å opparbeide seg relevant arbeidserfaring.  Likevel, det å...

Ungdom hadde hatt godt av å måtte spare til det de vil ha, sier forbrukerøkonomen.

Rike barn sparer minst

Det er barna som har foreldre med en samlet inntekt under 500.000 kroner som er flinkest til å spare. I en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI...