Eurosonen uten Tyskland…?

Den finansielle krisen til Hellas dreier seg egentlig om Eurolands overlevelse. Ryktene om at EU vil komme med en redningspakke har pågått i hele vinter, men tyskerne har holdt igjen. Tyskland har fra starten vært opptatt av at euroens verdi skal forsvares like sterkt som deres gamle D-mark. Derfor vil ikke Tyskland nå være dumsnill og lette presset mot den greske regjeringen. Derfor foreslår tyskerne et europeisk IMF som kan gi kriselån til land, men under strenge betingelser. Og derfor sier den tyske finansministeren Schäuble at land bør kunne forlate Eurosonen uten samtidig å måtte forlate EU.

Fra dag én har det vært stilt spørsmålstegn ved euroens overlevelsesmuligheter. En pengeunion uten en sentralmyndighet som kan skattelegge og vedta lover som begrenser medlemmenes økonomiske handlingsfrihet er en skjør konstruksjon. Derfor vedtok EU vekst- og stabilitetspakten med kravet om at medlemmene ikke skulle ha en offentlig gjeld større enn 60 prosent av BNP og underskudd i offentlig sektor på mer en 3 prosent. For Tyskland var dette viktig. Britene strittet i mot. De mente markedet ville straffe uansvarlige stater med høye lånekostnader.

Både markedet og håndhevelsen av budsjettreglene sviktet. Gresk statsgjeld ble priset nesten likt med tysk helt frem til finanskrisen eksploderte i 2008 og investorer begynte å se på risiko med andre øyne. Håndhevelsen av budsjettreglene sviktet fordi EU-ministrene aldri maktet å ilegge land som brøt reglene sanksjoner i form av tvangsinnskudd på rentefri konto i Den europeiske sentralbanken. Sanksjonsprosesser ble startet mot Portugal (2002) og Hellas (2005), men aldri fullført fordi store land som Tyskland og Frankrike også brøt reglene og sanksjoner mot dem var umulig å få vedtatt. Den politiske unionen det var meningen å utvikle parallelt med den monetære stagnerte. Det ble tydeliggjort da EU-landene i fjor utpekte to ukjente og lite profilerte politikere til unionens første president og utenriksminister. Verken Sarkozy, Merkel eller Brown vil la seg diktere av personer i overnasjonale embeter i EU, men ser gjerne at det er personer der som de kan diktere.

Land med svake finanser har alt å tape på å trekke seg ut av Eurosonen. Deres valuta ville kollapset, gjelden som fortsatt vil være i euro ville skyte i været målt i nasjonal valuta og renten på statslånene ville blitt mye høyere. De eneste som i gitte situasjoner vil kunne være tjent med å trekke seg ut av Euroland er finansielt sterke økonomier som Tyskland. Dersom de nå må bære hovedbøren av en redningspakke for Hellas, så for Portugal, så for Spania, deretter for Italia, og så for Hellas i en ny runde, vil Tyskland med god grunn kunne si at dette gidder vi ikke lenger. Allerede nå viser meningsmålinger av 40 prosent av tyskerne ønsker D-marken tilbake. La oss se litt på hva som kan skje dersom Tyskland skulle trekke seg ut.

Eurolands driftsbalanse overfor utlandet har siden starten svingt rundt null. Men det skjuler at Tysklands driftsbalanse de siste årene har vist et økende overskudd mens andre Euroland har vist økende underskudd. Benelux-landene (særlig Nederland), Østerrike og Finland tilhører også overskuddslandene. Økende finansielle ubalanser mellom Eurolandene gjenspeiler at flere har forverret sin kostnadsmessige konkurranseevne i forhold til Tyskland. De har med andre ord opptrådt som da de hadde egne valutaer og med noen års mellomrom korrigerte kostnadsforverringen med valutakursjusteringer. Deltagelsen i Eurosonen har ikke endret deres atferd, noe som er en betingelse for at euroen skal overleve.

Dersom Tyskland skulle si at nok er nok, og trekke seg ut, vil de kunne få følge av Benelux, Østerrike, Finland, og muligens av Slovenia og Slovakia. Danmark ville trolig velge å knytte sin krone til D-marken i stedet for til euroen som i dag. Den gamle D-mark-blokken som har utgjort kjernen i europeiske valutakursregimer etter Bretton Wood-systemets sammenbrudd i 1971 ville gjenoppstå. Vi får to valutaregimer innen EU, et D-mark basert regime bestående av land som evner og ønsker å videreføre den disiplinen i den økonomiske politikken det var meningen alle skulle ha i Euroland, og en rest-eurosone bestående av land som ikke har makter den disiplinen.

I hvilken leir ville Frankrike havnet? Det er det ikke et opplagt svar på. Politisk ville det vært svært problematisk for Frankrike å la Tyskland alene bli kjernen i en ny valutabokk, mens Frankrike økonomisk ville kunne finne det vanskelig å henge seg på D-marken igjen. For D-markblokken ville opplevd appresiering i forhold til rest-euroen.

Et todelt valutasamarbeid i EU kunne på papiret egentlig vært en grei løsning. De som hadde en høyere kostnadsvekst enn Tyskland og tilhørte rest-eurosonen vil fått korrigert konkurranseevnen tilbake igjen gjennom svakere valuta. Men oppdelingen av Euroland i to regimer ville blitt en svært traumatisk prosess, og truet hele EUs eksistens. Dette ville heller ikke vært kostnadsfritt for Tyskland. Tyske banker sitter med mange greske eurostatsobligasjoner som vil falt kraftig i verdi, og D-marken ville i det minste i en periode trolig steet sterkt og svekket tysk konkurranseevne.

Situasjonen i Euroland viser hvor farlig det er å rives med av politiske visjoner når den økonomiske tyngdekraften trekker den andre veien. Euroland ble fra starten av en for bred union og disiplinen er underveis i alt for liten grad fulgt opp. Tanken om at Tyskland kan komme til å trekke seg ut viser også hvor farlig det vil være å presse landet til nå å være ”snill” med de svake landene. Finansmarkedet bør derfor reagere svært negativt dersom en finansiell støtte til Hellas skulle ha mildere betingelser enn det IMF normalt setter.

Bilder

Driftsbalanser i Eurosonen

Andre nyheter

20141203_NR_Gris_fp

BSU-fylling i siste øyeblikk

30 prosent av de som sparer i BSU setter inn hele innskuddet i løpet av desember. I løpet av 2014 har antall kunder med BSU-avtale i Nordea økt...

20141218_NR_Desembertoner_sofa_fp

Når kunst, kirke og kapital går hånd-i-hånd

For femte år på rad byr Nordea på årets julegave til Oslos befolkning. To gratis julekonserter – Desembertoner – som skal være med på å...

Skattetips før årsskifte 2014/2015

Skattetips før årsskiftet 2014/2015

Selv om det er kort tid til årsskiftet, er det fortsatt mulig å gjøre noen grep i år som kan gi muligheter for å redusere skatten for 2014....

Nordea

Ran på Majorstuen bankkontor

Bankkontoret på Majorstuen ble ranet klokken 09.10 i morges. Mannen truet de ansatte med våpen og forlot åstedet i bil. Mannen ble tatt av...

Ole Morten Nafstad, Senior Strateg i Nordea

Økte forskjeller i finansmarkedene i 2015

Fjerde kvartal har så langt vært preget av store svingninger i alle aktiva, men aksjer har vært den beste aktivaklassen, til tross for...

20141203_NR_Gris_fp

De unge er på pensjonsfremmarsj

Tre av ti av pensjonssparerne i Nordea er nå under 30 år. Banken har sett en mangedobling av interessen blant unge bare i løpet av de siste...

20141201_NR_fp_Sasja

– Å investere med hjerte og hjerne er god butikk

Nordea vet at bærekraftige selskaper bygger fremtiden og gir god avkastning til eierne. Det europeiske magasinet Capital Finance International har...

Nordea

Nordea best på nordiske aksjer

Nordea er kåret til beste meglerhus i Norden, og har nå en markedsandel på 16 prosent på nordiske aksjer. Nordea rangeres nå for første gang...

Nordea lanserer ny mobilbank og ønsker tilbakemeldinger

Nordea vil ha med kundene på digitalbankrevolusjon

Nordea lanserer konseptet Nordea Next for å bedre forstå hva kundene ønsker seg. Kanskje til og med før de vet det selv. De siste årene har...

20141006_GW NR forside

Nordea tar bærekraftutfordringen

I Nordeas største fond med ekstra screening på bærekraftige selskaper er det i dag 6,5 milliarder kroner. Kun 8 millioner av disse kommer fra...