Eurosonen uten Tyskland…?

Den finansielle krisen til Hellas dreier seg egentlig om Eurolands overlevelse. Ryktene om at EU vil komme med en redningspakke har pågått i hele vinter, men tyskerne har holdt igjen. Tyskland har fra starten vært opptatt av at euroens verdi skal forsvares like sterkt som deres gamle D-mark. Derfor vil ikke Tyskland nå være dumsnill og lette presset mot den greske regjeringen. Derfor foreslår tyskerne et europeisk IMF som kan gi kriselån til land, men under strenge betingelser. Og derfor sier den tyske finansministeren Schäuble at land bør kunne forlate Eurosonen uten samtidig å måtte forlate EU.

Fra dag én har det vært stilt spørsmålstegn ved euroens overlevelsesmuligheter. En pengeunion uten en sentralmyndighet som kan skattelegge og vedta lover som begrenser medlemmenes økonomiske handlingsfrihet er en skjør konstruksjon. Derfor vedtok EU vekst- og stabilitetspakten med kravet om at medlemmene ikke skulle ha en offentlig gjeld større enn 60 prosent av BNP og underskudd i offentlig sektor på mer en 3 prosent. For Tyskland var dette viktig. Britene strittet i mot. De mente markedet ville straffe uansvarlige stater med høye lånekostnader.

Både markedet og håndhevelsen av budsjettreglene sviktet. Gresk statsgjeld ble priset nesten likt med tysk helt frem til finanskrisen eksploderte i 2008 og investorer begynte å se på risiko med andre øyne. Håndhevelsen av budsjettreglene sviktet fordi EU-ministrene aldri maktet å ilegge land som brøt reglene sanksjoner i form av tvangsinnskudd på rentefri konto i Den europeiske sentralbanken. Sanksjonsprosesser ble startet mot Portugal (2002) og Hellas (2005), men aldri fullført fordi store land som Tyskland og Frankrike også brøt reglene og sanksjoner mot dem var umulig å få vedtatt. Den politiske unionen det var meningen å utvikle parallelt med den monetære stagnerte. Det ble tydeliggjort da EU-landene i fjor utpekte to ukjente og lite profilerte politikere til unionens første president og utenriksminister. Verken Sarkozy, Merkel eller Brown vil la seg diktere av personer i overnasjonale embeter i EU, men ser gjerne at det er personer der som de kan diktere.

Land med svake finanser har alt å tape på å trekke seg ut av Eurosonen. Deres valuta ville kollapset, gjelden som fortsatt vil være i euro ville skyte i været målt i nasjonal valuta og renten på statslånene ville blitt mye høyere. De eneste som i gitte situasjoner vil kunne være tjent med å trekke seg ut av Euroland er finansielt sterke økonomier som Tyskland. Dersom de nå må bære hovedbøren av en redningspakke for Hellas, så for Portugal, så for Spania, deretter for Italia, og så for Hellas i en ny runde, vil Tyskland med god grunn kunne si at dette gidder vi ikke lenger. Allerede nå viser meningsmålinger av 40 prosent av tyskerne ønsker D-marken tilbake. La oss se litt på hva som kan skje dersom Tyskland skulle trekke seg ut.

Eurolands driftsbalanse overfor utlandet har siden starten svingt rundt null. Men det skjuler at Tysklands driftsbalanse de siste årene har vist et økende overskudd mens andre Euroland har vist økende underskudd. Benelux-landene (særlig Nederland), Østerrike og Finland tilhører også overskuddslandene. Økende finansielle ubalanser mellom Eurolandene gjenspeiler at flere har forverret sin kostnadsmessige konkurranseevne i forhold til Tyskland. De har med andre ord opptrådt som da de hadde egne valutaer og med noen års mellomrom korrigerte kostnadsforverringen med valutakursjusteringer. Deltagelsen i Eurosonen har ikke endret deres atferd, noe som er en betingelse for at euroen skal overleve.

Dersom Tyskland skulle si at nok er nok, og trekke seg ut, vil de kunne få følge av Benelux, Østerrike, Finland, og muligens av Slovenia og Slovakia. Danmark ville trolig velge å knytte sin krone til D-marken i stedet for til euroen som i dag. Den gamle D-mark-blokken som har utgjort kjernen i europeiske valutakursregimer etter Bretton Wood-systemets sammenbrudd i 1971 ville gjenoppstå. Vi får to valutaregimer innen EU, et D-mark basert regime bestående av land som evner og ønsker å videreføre den disiplinen i den økonomiske politikken det var meningen alle skulle ha i Euroland, og en rest-eurosone bestående av land som ikke har makter den disiplinen.

I hvilken leir ville Frankrike havnet? Det er det ikke et opplagt svar på. Politisk ville det vært svært problematisk for Frankrike å la Tyskland alene bli kjernen i en ny valutabokk, mens Frankrike økonomisk ville kunne finne det vanskelig å henge seg på D-marken igjen. For D-markblokken ville opplevd appresiering i forhold til rest-euroen.

Et todelt valutasamarbeid i EU kunne på papiret egentlig vært en grei løsning. De som hadde en høyere kostnadsvekst enn Tyskland og tilhørte rest-eurosonen vil fått korrigert konkurranseevnen tilbake igjen gjennom svakere valuta. Men oppdelingen av Euroland i to regimer ville blitt en svært traumatisk prosess, og truet hele EUs eksistens. Dette ville heller ikke vært kostnadsfritt for Tyskland. Tyske banker sitter med mange greske eurostatsobligasjoner som vil falt kraftig i verdi, og D-marken ville i det minste i en periode trolig steet sterkt og svekket tysk konkurranseevne.

Situasjonen i Euroland viser hvor farlig det er å rives med av politiske visjoner når den økonomiske tyngdekraften trekker den andre veien. Euroland ble fra starten av en for bred union og disiplinen er underveis i alt for liten grad fulgt opp. Tanken om at Tyskland kan komme til å trekke seg ut viser også hvor farlig det vil være å presse landet til nå å være ”snill” med de svake landene. Finansmarkedet bør derfor reagere svært negativt dersom en finansiell støtte til Hellas skulle ha mildere betingelser enn det IMF normalt setter.

Bilder

Driftsbalanser i Eurosonen

Andre nyheter

Sigrid Wilter Eriksson, Strateg i Nordea

Markedskommentar: Rally i Emerging Markets

De seneste ukene har Emerging Market-aksjer hatt en kraftig oppgang, og har tatt igjen globale aksjer hittil i år. Mye av årsaken ligger i at det...

Nordea

Nordea er Norges beste flyplassbank

Nordea har de mest fornøyde kundene på banktjenester på flyplasser i Norge. Kundetilfredsheten med Nordea som flyplassbank er godt over...

20140410_Sikkerhet

Nordeas nettbank ikke berørt av sikkerhetsglipp

VG Nett meldte i går at norske myndigheter anbefaler alle å bytte alle nettpassord, grunnet et hull i sikkerheten. Verken Privat Nettbank eller...

Ole-Morten Nafstad, seniorstrateg i Nordea

Markedssynet: Ut av støyen!

Gjennom første kvartal har det vært mye støy i markedet, primært fra svakere økonomiske data som følge av kald vinter i USA, konflikten i...

newsroom rente

Setter ned boliglånsrenten

Nordea setter ned boliglånsrenten med inntil 0,20 prosentpoeng. Ny beste rente for boliglån ung er nå fra 3,40 prosent. - Det er sterk konkurranse...

Ole Morten Nafstad, Senior Strateg i Nordea

Q1 blir trolig bare en dump i veien!

Nå er rapporteringssesongen for Q4 i USA ferdig, og med det er også 2013 forseglet som det beste året noensinne. Selv om det ble nok et bra år...

GlobalFinance_2

Nordea er beste bank i Norden

For andre år på rad er Nordea ‘Beste bank i Norden’ når finanstidsskriftet Global Finance gjør sin årlige kåring av verdens beste...

news1

Fikk boliglån på søndag

Nordea styrker sin rolle som kundens beste partner i budkrigen – nå får du boliglån hver dag, hele uken. Et ektepar fra Lillestrøm var på...

IMG_7172

Økonomisk oversikt: Økt optimisme

I dag lanserer Nordeas makroøkonomer rapporten Økonomisk oversikt for mars.  Etter en høst hvor den økonomiske utviklingen i de gamle...

Ole-Morten Nafstad, seniorstrateg i Nordea

Markedssynet: Se gjennom støyen

  Den 9.mars er det 5 års jubileum for oppgangsmarkedet etter Finanskrisen. Les hva Seniorstrateg Ole Morten Nafstad mener om både tiden frem...