Eurosonen uten Tyskland…?

Den finansielle krisen til Hellas dreier seg egentlig om Eurolands overlevelse. Ryktene om at EU vil komme med en redningspakke har pågått i hele vinter, men tyskerne har holdt igjen. Tyskland har fra starten vært opptatt av at euroens verdi skal forsvares like sterkt som deres gamle D-mark. Derfor vil ikke Tyskland nå være dumsnill og lette presset mot den greske regjeringen. Derfor foreslår tyskerne et europeisk IMF som kan gi kriselån til land, men under strenge betingelser. Og derfor sier den tyske finansministeren Schäuble at land bør kunne forlate Eurosonen uten samtidig å måtte forlate EU.

Fra dag én har det vært stilt spørsmålstegn ved euroens overlevelsesmuligheter. En pengeunion uten en sentralmyndighet som kan skattelegge og vedta lover som begrenser medlemmenes økonomiske handlingsfrihet er en skjør konstruksjon. Derfor vedtok EU vekst- og stabilitetspakten med kravet om at medlemmene ikke skulle ha en offentlig gjeld større enn 60 prosent av BNP og underskudd i offentlig sektor på mer en 3 prosent. For Tyskland var dette viktig. Britene strittet i mot. De mente markedet ville straffe uansvarlige stater med høye lånekostnader.

Både markedet og håndhevelsen av budsjettreglene sviktet. Gresk statsgjeld ble priset nesten likt med tysk helt frem til finanskrisen eksploderte i 2008 og investorer begynte å se på risiko med andre øyne. Håndhevelsen av budsjettreglene sviktet fordi EU-ministrene aldri maktet å ilegge land som brøt reglene sanksjoner i form av tvangsinnskudd på rentefri konto i Den europeiske sentralbanken. Sanksjonsprosesser ble startet mot Portugal (2002) og Hellas (2005), men aldri fullført fordi store land som Tyskland og Frankrike også brøt reglene og sanksjoner mot dem var umulig å få vedtatt. Den politiske unionen det var meningen å utvikle parallelt med den monetære stagnerte. Det ble tydeliggjort da EU-landene i fjor utpekte to ukjente og lite profilerte politikere til unionens første president og utenriksminister. Verken Sarkozy, Merkel eller Brown vil la seg diktere av personer i overnasjonale embeter i EU, men ser gjerne at det er personer der som de kan diktere.

Land med svake finanser har alt å tape på å trekke seg ut av Eurosonen. Deres valuta ville kollapset, gjelden som fortsatt vil være i euro ville skyte i været målt i nasjonal valuta og renten på statslånene ville blitt mye høyere. De eneste som i gitte situasjoner vil kunne være tjent med å trekke seg ut av Euroland er finansielt sterke økonomier som Tyskland. Dersom de nå må bære hovedbøren av en redningspakke for Hellas, så for Portugal, så for Spania, deretter for Italia, og så for Hellas i en ny runde, vil Tyskland med god grunn kunne si at dette gidder vi ikke lenger. Allerede nå viser meningsmålinger av 40 prosent av tyskerne ønsker D-marken tilbake. La oss se litt på hva som kan skje dersom Tyskland skulle trekke seg ut.

Eurolands driftsbalanse overfor utlandet har siden starten svingt rundt null. Men det skjuler at Tysklands driftsbalanse de siste årene har vist et økende overskudd mens andre Euroland har vist økende underskudd. Benelux-landene (særlig Nederland), Østerrike og Finland tilhører også overskuddslandene. Økende finansielle ubalanser mellom Eurolandene gjenspeiler at flere har forverret sin kostnadsmessige konkurranseevne i forhold til Tyskland. De har med andre ord opptrådt som da de hadde egne valutaer og med noen års mellomrom korrigerte kostnadsforverringen med valutakursjusteringer. Deltagelsen i Eurosonen har ikke endret deres atferd, noe som er en betingelse for at euroen skal overleve.

Dersom Tyskland skulle si at nok er nok, og trekke seg ut, vil de kunne få følge av Benelux, Østerrike, Finland, og muligens av Slovenia og Slovakia. Danmark ville trolig velge å knytte sin krone til D-marken i stedet for til euroen som i dag. Den gamle D-mark-blokken som har utgjort kjernen i europeiske valutakursregimer etter Bretton Wood-systemets sammenbrudd i 1971 ville gjenoppstå. Vi får to valutaregimer innen EU, et D-mark basert regime bestående av land som evner og ønsker å videreføre den disiplinen i den økonomiske politikken det var meningen alle skulle ha i Euroland, og en rest-eurosone bestående av land som ikke har makter den disiplinen.

I hvilken leir ville Frankrike havnet? Det er det ikke et opplagt svar på. Politisk ville det vært svært problematisk for Frankrike å la Tyskland alene bli kjernen i en ny valutabokk, mens Frankrike økonomisk ville kunne finne det vanskelig å henge seg på D-marken igjen. For D-markblokken ville opplevd appresiering i forhold til rest-euroen.

Et todelt valutasamarbeid i EU kunne på papiret egentlig vært en grei løsning. De som hadde en høyere kostnadsvekst enn Tyskland og tilhørte rest-eurosonen vil fått korrigert konkurranseevnen tilbake igjen gjennom svakere valuta. Men oppdelingen av Euroland i to regimer ville blitt en svært traumatisk prosess, og truet hele EUs eksistens. Dette ville heller ikke vært kostnadsfritt for Tyskland. Tyske banker sitter med mange greske eurostatsobligasjoner som vil falt kraftig i verdi, og D-marken ville i det minste i en periode trolig steet sterkt og svekket tysk konkurranseevne.

Situasjonen i Euroland viser hvor farlig det er å rives med av politiske visjoner når den økonomiske tyngdekraften trekker den andre veien. Euroland ble fra starten av en for bred union og disiplinen er underveis i alt for liten grad fulgt opp. Tanken om at Tyskland kan komme til å trekke seg ut viser også hvor farlig det vil være å presse landet til nå å være ”snill” med de svake landene. Finansmarkedet bør derfor reagere svært negativt dersom en finansiell støtte til Hellas skulle ha mildere betingelser enn det IMF normalt setter.

Bilder

Driftsbalanser i Eurosonen

Andre nyheter

20140915_NR_SafestBank

Nordea rangert som sikreste bank i Norden

Nordea er blant de sikreste bankene i verden ifølge Global Finance. Finansmagasinet Global Finance har offentliggjort sin årlige rangering av...

*protected email*+45 3920 2224

Studenter er urutt på visning

Tre av fire studenter har med seg mamma eller pappa på visning når de skal kjøpe bolig. Studenter er desperate etter å komme seg på...

Students_teamwork_1_8832

Dyre skolebøker helt gratis for studenter

Norske studenter på sparebluss taper 3 500 kroner i måneden, og en av de store kostandene er skolebøker. Nordea setter utdanning i høysetet, og...

Folket tror på høyere priser

Dobbelt så mange tror på økte boligpriser

Folket tror på videre boligprisvekst. Nesten 60 prosent av den norske befolkningen tror boligprisene vil øke de neste tolv månedene. Det viser en...

Ole Morten Nafstad, Senior Strateg i Nordea

Markedssynet for september: Fremgang til tross for uro

Det har vært en urolig tid de siste månedene, men til tross for det har globale aksjer klatret videre oppover, og enkelte markeder er på nye...

Nordea-logo

Ran av Nordeas kontor på Majorstuen

Bankkontoret ble ranet rett før stengetid klokken 15.30 fredag av en umaskert raner med pistol. Ingen kunder var tilstede i lokalet under ranet. De...

Students_university_8834

Unngå stipendfella

Mange studenter jobber ved siden av studiene for å dekke månedlige utgifter eller for å opparbeide seg relevant arbeidserfaring.  Likevel, det å...

Ungdom hadde hatt godt av å måtte spare til det de vil ha, sier forbrukerøkonomen.

Rike barn sparer minst

Det er barna som har foreldre med en samlet inntekt under 500.000 kroner som er flinkest til å spare. I en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI...

Ungdom hadde hatt godt av å måtte spare til det de vil ha, sier forbrukerøkonom Elin Reitan.

Vil du ha billigere boliglån?

Forbrukerøkonom Elin Reitan gir deg tips før du skal søke om boliglån.

Euromoney

Nordea beste bank i Norden og Baltikum

Torsdag kveld kåret finansmagasinet Euromoney Nordea til beste bank i Norden og Baltikum. Nordea ble også kåret til beste investeringsbank i...